Re: Preposisjoner, takk
Jon Rognlien skrev:
«Jeg er svært takknemlig mot dere alle.
Benedicta
vel vitende om at klokere hoder enn mitt (ja, det finnes visst, er jeg blitt fortalt) har slått opp i bøker og bøkenes bøker, vil jeg gi uttrykk for et svakt ubehag i denne sammenheng – kanskje det kommer av uvedkommende konnotasjoner til ordet «mot»… det må være noe her, som gjør at vi faktisk ikke føler oss helt tilpass OVERFOR denne sammenstillingen.»
——- Jon er åpenbart ikke en eneste som ikke kan slå seg til ro med ordbøkenes anbefaling av «mot» i forbindelser med «takknemlig» («være takknemlig mot en for noe»). Søk på Google gir et 30-talls treff på «takknemlig mot», men 4-5 ganegr så mange, minst, på «takknemlig overfor». – Søk på «takknemlighet mot/overfor» gir resultater i omtrent samme størrelsesforhold.
Jeg har sjekket hva jeg selv skrev i «Takk» bak i A.S. Byatts: Biografens beretning, og der står det: «Jeg er svært takknemlig overfor [!] dem som tålmodig og utførlig har besvart …»
Jeg synes heller ikke Benedictas setning «Jeg er takknemlig mot dere alle» virker munnrett, snarere oppkonstruert. (Tror ikke det hjelper med å skrive «overfor» heller.) — Men samtidig kan jeg ikke se noe galt med de eksemplene på «takknemlig mot» som jeg brakte i et tidligere innlegg i dag (se det).
— Bruken av ordet «mot» i «takknemlig mot» er jo velmotivert nok. Den svarer til betydning 2 i Norsk Riksmålsordboks artikkel om «mot A. prep.», med beundringsverdig kløkt definert slik:
«brukt til å angi om en virksomhet (handling) ell. et forhold (sinnelag, opptreden) at den har sitt mål i ell. finner sted overfor den (det) som er betegnet med det styrede ord (ofte svarende til _overfor_)»
Det interessante er eksemplene, som er alt for omfattende til at jeg kan gjengi dem her. Men saken er i hvert fall at det er åpenbart at denne betydningen av «mot» er nøytral i forhold til fordel/skade: Det heter både: «vise lydighet _mot_» og «hån og tross _mot_ Gud», akkurat som det heter «være vennlig, oppmerksom _mot_» og «være uhøflig, uelskverdig _mot_», osv. osv. (Se b. III, sp. 202, fra midten og ned.)
Det samme fremgår jo av greie uttrykk som «være snill/slem _mot_»:
Preposisjonen «mot» markerer her bare hvem (eller hva) som er mål for handlingen eller sinnelaget, ikke om dette er positivt eller negativt for vedkommende.
Analogien med indirekte objekt (‘hensynsledd’) er åpenbar, det er også derfor det er mulig å skrive: «Jeg er dere alle takknemlig».
Det er altså i og for seg ingen indre selvmotsigelse i uttrykket «være takknemlig mot en for noe», som jeg får inntrykk av at Jon fornemmer (og sikkert flere med ham).
— Selvfølgelig finnes det andre betydninger av preposisjonen «mot» som skiller seg fra den NRO anfører i pkt. 2., hvor det å skade, ramme, være fiendtlig eller avvisende er klart fremtredende, jfr. pkt 3 i NRO-artikkelen om «mot A. prep», med eks. som «stemme mot noe», «ivre mot et misbruk» osv. osv. — Her kontrasterer «mot» med «for», noe det altså IKKE gjør i betydning 2. — Men betydning 3 er ikke i høyere grad en grunnbetydning av prep.»mot» enn den som er definert i pkt. 2.
Historisk sett, i hvert fall, er grunnbetydningen nok den NRO anfører under pkt. 1a) – i møte med, i retning av, i retning frem til. — Her kontrasterer «mot» vel å merke med «fra»!
— I betydning 2, den som altså _kan_ inngå i uttrykk med «takknemlig», kontrasterer preposisjonen «mot» ikke med noen annen preposisjon. — Det motsatte av «være snill mot» må vi få fram ved å skifte ut adjektivet, «være slem mot». (Det er ikke minst av denne grunn vi kan se at prep. «mot» har en særbetydning her.)
En av de artiklene om preposisjonssemantikk som jeg drømmer om å få tak i og lest, heter da også treffende nok:
«What Goes Up Doesn’t Necessarily Come Down: The Ins and Outs of Opposites» (Susan Lindner, 1982)
— Vel, når det gjelder «takknemlig + prep?» må det altså bli opp til hver enkelts språkfølelse å avgjøre om de vil velge «mot» eller «overfor», eller ty til andre uttrykk. Det er jo en god del å velge mellom når man skal oversette «I am also grateful to NN, MM, OO»: Jeg er også NN takk skyldig, Jeg står også i gjeld til MM, Jeg vil også takke OO etc. etc.
Knut Johansen
PS: Jon innledet sitt innlegg med:
«vel vitende _om_ at klokere hoder enn mitt»
Han er ikke alene om å skrive dette slik, med «om». Jeg har også opplevd at vaskere vil ha det med. Men det skal da ikke stå noe «om» her. Det heter «vel vitende at klokere hoder enn …», jfr. utgangssetningen «jeg vet godt (= vel) at klokere hoder enn …», hvor «jeg vet godt» så transformeres til presens partisipp «vitende» med «vel» som tilknyttet måtesadverb.