Det kan være således fatt: «Snill med», «flink med» er dialektale
uttrykksmåter. Jeg oppfatter det slik, og hører en blid sørlandsstemme mæle
«Ho er så snill med han».
Eller det er kontaminasjon fra «flink med», «forsiktig med» o.l.
Ad «Vi jobber mot Stortinget»: Det var noe tunnellgraverne ytret (dengang)
da de gravde seg frem mot Stortinget stasjon, ytret (hver gang) når de ble
spurt, og det ble de vel ofte i løpet av de årene (dengang) da
Studenterlunden lå som et åpent sår. Dengang da Karl Johan-kvartalet
vis-a-vis ble revet innenfra: (Hver gang) Når vi ser på det nå, ser vi bare
potemkinkulisser. Borte er Blom. Og (akkurat nå) når jeg nå tenker tilbake,
rinner meg Nille ihu, når jeg tenker på (dengang) da vi tømte våre gyldneste
halvlitere i livet, (hver gang) når vi med den største selvfølge benket oss
der etter skoletid, (dengang) da verden ennå var ung og grammatikkreglene
var noe urpoblematisk og innpugget og som for eksempel kunne synges på
melodien Lille postbud, min due. Den kommer til meg nå (akkurat) når jeg
sitter her, preposisjonssangen. Når vi (i fremtiden) møtes, skal jeg
fremføre den.
Per
PS
Til gjengjeld har vi fått boksirkustelt med pølseservering.
DS
—– Original Message —–
From: «Bård Eskeland»
To: «O-ringen»
Sent: Friday, October 25, 2002 11:03 AM
Subject: Re: Preposisjoner, takk
Eg prøver å lufta spørsmålet mitt på nytt: Kvifor er «snill mot» betre enn
«snill med»? (Vart retta i språkvask).
Eitt spørsmål til: Kva er dykkar innstilling til denne bruken av mot «Vi
jobber mot Stortinget» – uttalt av ein lobbyist, trur eg, på Dagsrevyen e.l.
for nokre dagar sidan (tyding: overfor). Eg kan ikkje få uttrykt kor sterkt
eg mislikar denne broileraktige preposisjonsbruken (utan å bli ekskludert
frå forumet).
Til slutt «vel vitende om»? Er det urimeleg å leggja til grunn frasen «vita
om noko»?
Mvh
Bård
P.S. Kan ein bli nøydd til å «stå munnrett» – t.d. når ein har snakka «so
lippene ikkje va’ par»? Eller handlar det meir om kven sin munn det gjeld?
Gjennomsnittsmunnen er greitt for meg (til omsetjingsbruk!) dersom det er
basert på skikkeleg kvantitativ metode, men ofte vert det vel gjennomsnittet
av det språkvaskaren tilfeldigvis har høyrt i sin omgang med andre like
«danna borgarar»? Og etter uransakelege prinsipp justert med skulerett
grammatikk der ein i dei same krinsane tykkjer det høver. Dei krinsane der
ein stort kan lita på si eiga språkkjensle. Takke meg til å stå skulerett!