Jeg minner om at ‘glänta’ og *’glad’* er svenske synonymer for
«lysning/glenne».
Og så heter det naturligvis ‘soleglad’, med belegg hos bl.a. Kinck, Undset,
Bull, Moe og for eksempel undertegnede! (Nå skal vi jo, gudskjelov, ikke
arrestere tastefeil her i ringen, men…)
‘Glad’ har iflg. Bjorvand/Lindemann (VÅRE ARVEORD. Etymologisk ordbok. Novus
2000) også betydningen «lys, klar, skinnende» (fra norrønt ‘gladr’, hvordan
får jeg satt inn en stungen d???og gammelhøytysk ‘glat’), og med mulig
slektskap med ‘glo’: «gløde, lyse». Så når en ‘glad’ lyser opp i skogen og
når det gløder ved ‘soleglad’/solefall/solnedgangsolnedgang, er dette
antydningsvis en rimelig forklaring.
Forøvrig har utviklingen gått fra «glatt»/»blank» til «skinnende/lysende»
til det metaforiske «glad», altså «lys til sinns».
Betydningen «gå ned», som Chris nevner, vil jeg således tro er en sekundær
betydning. Iflg. NRO (som riktignok oppgir denne som primærbetydning)
belegger bare med sol som ‘glar’, hevder dog at også månen ‘glar’. Men denne
betydningsutviklingen, semantiske forskyvningen, er jo helt normal.
Per, ved soleglad
—– Original Message —–
From: «Chris Saunders»
To: «O-ringen»
Sent: Wednesday, December 04, 2002 9:03 AM
Subject: SV: PRAT; Re: glenne
> Nettopp. Og etter litt refleksjon er jo glenne/lysning mer som ‘glade’ å
> betrakte. Om opprinnelsen til ‘glade’ er OED litt usikker – men det er en
> mulig forbindelse med det svenske ‘glänna’ som skal bety ‘solfylt sted’
> eller ‘lysning i skogen’.
>
> ‘Glade’ har en annen betydning også, som har en forbindelse med
Skandinavia:
> den norske fordbindelse kommer fra ‘gla’ = å gå ned, og ‘solaglad’ =
> solnedgang.
>
> hilsen,
> Chris
>
>
>
> —–Opprinnelig melding—–
> Fra: Knut Johansen [mailto:knu-jo4@online.no]
> Sendt: 3. desember 2002 22:38
> Til: O-ringen
> Emne: PRAT; Re: glenne
>
>
>
> Chris Saunders – om «glenne»:
>
> | Uten at dette har noen betydning, betyr det da at det ligner det skotske
> glen:
> |
> | a valley or hollow, chiefly one traversed by a stream or river, and
> | frequently narrow and steep-sided; a mountain valley as opposed to a
> STRATH
> | (en bred elvedal).
>
>
> Falk & Torp «Etymologisk ordbok» knytter ordet «glenne» sammen med verbet
> «glane» (felles indoeuropeisk rot *ghlê = skinne, lyse) og sier at ordet
> egentlig betydde «lysning».
>
> I engelsk-engelske ordbøker anføres gælisk og irsk «gleann» som opphav til
> ordet «glen».
>
> Nå har ikke jeg noen oppslagsbøker som kan oppklare den opprinnelige
> betydningen av gælisk og irsk «gleann», og jeg skal ikke hengi meg til
> spekulasjoner om «gleann» også kan sies å gå tilbake på indoeuropeisk
*ghlê.
> (Er det noe som innbyr til spekulasjoner, er det etymologi, men som oftest
> viser spekulasjoner av denne typen å være temmelig omsonst. Uten oppslag
går
> det ikke.)
>
> De opplysningene jeg har funnet så langt, forteller altså at det norske og
> det skotske ordet neppe står i noen _direkte_ slektskapsforbindelse til
> hverandre, men snarere er utviklet uavhengig av hverandre på hhv. nordisk,
> dvs.germansk, og keltisk grunn.
>
> PS. Slenger med en bemerkning om ordet «helsikes», som ble drøftet her på
> ringen for noen dager siden. Det ble bl.a. sagt at ordet er mye brukt i
> bergrensk, og derfor neppe er noen svesisme. — Men svesisme er det, i
> hvert fall i den betydning at det er av svensk opphav. Dette framgår
tydelig
> av de etymologiske opplysningene i Svenska Akademins Ordbok, se
> http://g3.spraakdata.gu.se/saob/
> søk på «helsike».
>
> At ordet nå er naturalisert på norsk og dermed ikke klinger svensk, er en
> annen sak. Lånet er dermed sikkert ganske gammelt. Skulle jeg spekulere
(Gud
> forby), ville jeg si at det kan ha kommet hit med svenske rallare.
>
> Knut Johansen
>
>
>
>
>
>