For å holde meg til bekjennelsessjangeren:
Jeg liker å skrive «pr» og ikke «per» eller «pr.»
Og «f.eks» ikke «f.eks.»
Men hvorfor det?
Vel, jeg har en aversjon mot punktumer som muligens stammer fra mitt
virke som filmoversetter, der ethvert tegn spart betyr større
lingvistiske valgmuligheter. Faktisk.
Men kanskje det også kan gis en estetisk begrunnelse, at punktumer
ikke ser så bra ut i løpende tekst? At de gir et visst «tabell-preg»?
Men hvorfor «pr» og ikke «per»?
Kanskje fordi jeg som italienskoversetter vil skille ut den norske
bruken av ordet, fordi det på italiensk betyr så mange mange ting
(«til, for, over, gjennom, av, etter, på, i, enn, multiplisert med,
takket være, pr,» osv).
Også er det noe med «per» og uttalen. På italiensk skal det uttales
slik det også ville vært naturlig ut fra skriftbildet på norsk, med
lys é. Men «pr» heter jo «pærr» på norsk.
Det er rart med det.
Noen reagerer på at vi skriver «sjanger», men ville samtidig ikke
like å skrive «jaloux» eller «genert».
jon
Forøvrig vil jeg anbefale alle en tur på dette stedet, siden det er
søndag, altså:
http://www.alltooflat.com/geeky/elgoog/
At 13:32 +0100 02.03.03, Knut Johansen wrote:
>Nikolai sendte ut to linker til Norsk Språkråds Skriveregler som
>svar på spørsmål fra Chris om skrivemåten av forkortelser:
>
>| Chris spør:
>| «Mens vi (eller dere) er inne på dette med forkortelser osv. har jeg alltid
>| lurt (alltid, om enn kanskje ikke like intenst) på punktumsbruk nettopp i
>| forkortelser som: osv., mht., iom., etc.
>| Og spørsmålet er, skal de ha eller skal de ikke ha punktum. Jeg synes å
>| huske at osv ble skrevet o.s.v. en gang for lenge siden.»
>| _________________________
>| Jf.
>| http://www.sprakrad.no/forkort.htm
>| http://www.sprakrad.no/punktum.htm
>|
>
>
>Jeg vil tilføye følgende – en pressemelding fra Norsk Språkråd feb. 1999:
>
>»PUNKTUM I FORKORTINGER
>Norsk språkråd har opphevet regelen om at punktum i forkortinger kan
>sløyfes der det ikke er fare for misforståing. Mens en siden
>1970-åra har kunnet velge om en ville skrive f.eks. eller f eks,
>bl.a. eller bl a, osv. eller osv, gjelder fra nå av bare den første
>skrivemåten. Forkortingene skal nå altså skrives: f.eks., bl.a. og
>osv. med punktum.
>Mål- og myntenheter skal fremdeles skrives uten punktum: cm for
>centimeter, dl for desiliter, kr for krone osv.
>
>Språkrådet har videre fastsatt at i ordbøker og opplistende
>publikasjoner kan en bruke forkortinger uten punktum for å spare
>plass.
>
>(10.02.99)»
>
>
>– Den _valgfrie_ skrivemåten uten punktum fikk nok en viss
>oppslutning i radikale filologiske kretser og i visse sammenhenger
>hvor det var prakltisk, men kom vel ikke i almen bruk? — Slår man
>opp i Tanums store rettskrivningsordbok, utg. fra 1996, finner man
>skrivemåtene MED punktum angitt gjennom hele ordboka. Man må lese
>forordet, s. XVI, Skilletegn – punktum, for å oppdage den da
>gjeldende valgfriheten uten punktum.
>
>Hva skrivemåten «o.s.v.» angår, er det den som anføres i Norsk
>Riksmålsordbok (den store altså), som er normert etter
>1917-rettskrivingen.
>
>Men Guttu: Norsk ordbok, modrerat bokmål og riksmål anfører «osv.»,
>noe som tyder på at dette er den normeringen som gjelder i
>riksmålsnormen nå. (Guutu skriver for øvrig også i forordet, pkt.
>2.8, at punktum kan strykes i forkortelser når det ikke er fare for
>misforståelser.)
>
>
>Merk ellers at Språkrådet bare anfører «hoh.» for «høyde over
>havet», mens Guttu har «h.o.h.». Språkrådet har videre «moh.», mens
>Guttu har «m o.h.» Dette bare for å klargjøre at Språksrådets
>anbefalinger på sidene
>
>| http://www.sprakrad.no/forkort.htm
>| http://www.sprakrad.no/punktum.htm
>|
>
>ikke må oppfattes som om de omfatter de eneste gode eller akseptable
>løsninger på alle punkter. 😉
>
>Knut Johansen