Re: PRAT biscuits + mer prinsipielt
Fint innspill fra Kristin Gjerpe (sitert nedenfor sammen med hele diskusjonen i denne tråden). Og takk til Jørn Roeim for lokalisering av min oppsummering av den forrige biscuit-diskusjonen (15.01.03). Innlegget handler om at det ofte er nesten like viktig for oversetteren å kaste bort informasjon i orignalen som å formidle den. (Jeg skal se om jeg kan klare å lage en versjon av det til Grammatikktorget på O-ringen, som NO-medlemmer altså snart får tilgang til.)
Jeg skal prøve å drøfte Hege Hammers nye biscuit-problem i samme ånd.
Hege biscuits-problem ser denne gangen slik ut:
«(_The Little Friend_, Donna Tartt)
«the bottle of dark Karo-syrup she kept in the pantry, to pour on her biscuits»
Etter noen diskusjonsrunder meddeler hun at hun velger å oversette dette med _maissirup og scones_.
Det kan godt være greit, men problemet er at flertallet av norske lesere antagelig ikke vil ane hva «scones» er for noe (like lite som de ville ant hva «biscuits» er for noe i denne spesielle sammenhengen: kjeks er det overhodet ikke!!!).
Den vesentlige informasjonen er antagelig
Siden dette ikke er en kokeboktekst eller lignende, og siden det tilsynelatende ikke spilles noe mer i teksten på det spesifikke bakverket («scones»), ville den norske teksten antagelig blitt bedre om oversetteren tok en sjanse og valgte et annet, for norske lesere mer gjenkjennelig bakverk som man vitterlig spiser til frokost med sirup på (i USA) —
— mest nærliggende: PANNEKAKER (som ikke nødvendigvis er det samme som norske pannekaker, men det spiller liten rolle her).
Jøss, sier noen, det kan da ikke være oversetteretisk forsvarlig. Jo da, det er det, svarer jeg. Her har jeg nemlig et helt konkret eksempel fra min egen oversettervirksomhet å vise til, som jeg hermed hitsetter.
I Ib Michaels roman «Kejserens atlas» fortelles det et par steder om en guttunge på sju år som elsker å være hjemme hos bestemor, blant annet fordi han hos henne får servert sin yndlingsrett, «æbleskiver».
Dette er ei fæl nøtt. Dansk «æbleskiver» svarer _rent teknisk_ til norsk «munker», noen bollerunde greier stekt i munkejern av en krydret røre som ikke er så veldig-veldig forskjellig fra pannekakerøre. Det er altså ikke _skiver_ i det hele tatt, og vanligvis er det faen ta meg ikke _epler_ inne i bildet heller.
Å oversette med det korrekte «munker» ville være SNYT mot den norske leseren. Hvorfor? Jo, fordi den emosjonelle/etnografiske konteksten er som følger:
ALLE danske guttunger som har ORDENTLIGE bestemødre, får servert ÆBLESKIVER når de besøker dem, og dette er noe de husker livet ut: Å, bestemor, bestemor, hos henne fikk jeg æbleskiver, ja; det gadd aldri MAMMA å lage til meg.
Men sånn er det jo slett ikke med _munker_ og norske guttunger og bestemødre og mammer i sin alminnelighet. Å skrive det kokebokriktige ordet «munker» her, ville medført at teksten ble tappet for vesentlig informasjon.
Dette mailet jeg med forfatteren om, som skjønte poenget med det samme og straks sa seg enig med meg i at det var langt bedre å bruke PANNEKAKER i den norske oversettelsen – for det er danske guttunger OGSÅ glad for å få servert hjemme hos bestemor. Hvilket norsk guttunger også er.
Dermed kastet jeg altså bort informasjonen <æbleskiver: det bakverket vi på norsk kaller "munker">, ikke fordi jeg var lat eller opportunistisk, men rett og slett for å sørge for at den VESENTLIGE informasjonen, det guttunge/bestemor-emosjonelle, skulle bli formidlet til leseren.
Hadde danske guttunger ikke hatt noenlunde det samme emosjonelle/etnografiske forrholdet til pannekaker som til æbleskiver, ville dette ikke ha gått. Det at handlingen foregår i Danmark (eller USA, eller England, eller Frankrike), setter grenser for oversetterens valgmuligheter. — Men lykkeligvis _kan_ pannekaker bære den riktige informasjonen i mitt eksempel. Ikke bare det – men både æbleskiver og pannekaker serveres med masse sukker og syltetøy, så den siden av saken falt også på plass i teksten.
Om det samme ordet kan bære den vesentlige informasjonen i Heges tekst, er det bare hun som stter med skoen på, som kan avgjøre. Men det skulle ikke forundre meg. Ikke minst fordi også sirupen faller på plass.
Knut Johansen
—– Original Message —–
From: Jørn Roeim
To: O-ringen
Sent: Thursday, March 13, 2003 2:07 PM
Subject: Re: PRAT biscuits + mer prinsipielt
Kristin Gjerpe etterlyser noe mer prinsipielt fra garvede oversettere om denne typen oversetterproblemer. Særlig Knut Johansen kommer rett som det er med slike innlegg. For eksempel i kjøttbolledebatten i fjor høst (hans innlegg 01.11.02) og i forrige biscuit-debatt (hans innlegg 15.01.03). De er som regel praktfullt klargjørende, og jeg lærer mye av dem.
Hilsen Jørn
—– Original Message —–
From: Kristin Gjerpe
To: O-ringen@eilert.no
Sent: Thursday, March 13, 2003 1:50 PM
Subject: Re: PRAT biscuits + mer prinsipielt
Jeg vet ikke helt, jeg, men av og til kan vel jakten på såkalt korrekte betegnelser ta helt overhånd i forhold til større oversetterhensyn? Èn ting er å ha størst mulig faktisk kjennskap til det man skal oversette, en annen ting å finne fram til hva man skal oversette det til. Jeg etterlyser noe mer prinsipielt om dette skillet fra garvede oversettere. Noe om å overføre teksten til norske forhold og samtidig sørge for markører på fremmedhet. Men ikke så mange at det virker pedantisk, overteknisk, leksikalsk – eller leder oppmerksomheten bort fra mer vesentlig informasjon om romanens univers.
Akkurat i Heges tekst er igjen problemet at amerikanere spiser saker som vi syns er rart, uvant eller ekkelt – feks dette med å bruke sirup som pålegg. Men Karius og Baktus elsker det, som kjent. Hvorfor ikke gripe fatt i Jensemanns spise i dette tilfellet? Vi kaller lønnesirup for nettopp dét, det lyder fint – men den andre sirupen for ‘sirup’, ‘mørk’ eller ‘lys’. Om den er laget av mais eller noe annet, kan da ikke være viktig i denne sammenhengen – eller hva? (Med mindre et familiemedlem av romanpersonen er blitt rik på nettopp dette produktet, eller liknende?) Er det ikke viktig for en oversetter å konsentrere seg om hovedbudskapet i en setning, et avsnitt – om det er å beskrive (og her gjetter jeg bare) en person som har hang til det søte, en som spiser lavstatus frokost, en som har et skikkelig matskap eller liknende? eller en som alltid holder seg til et bestemt merke?
Forresten skjønte jeg ikke helt motstanden mot betegnelsen ‘kjeks’ i dette tilfellet, har vi ikke både salt kjeks og søt kjeks og nøytral kjeks her til lands? De havrekjeksene jeg har spist til frokost i det siste hadde (for nå er boksen dessverre tom!) moren min bakt, de var tjukke, ikke knasende sprø og bare såvidt litt søte, og helt fine både med og uten smør og annet pålegg. Hvis jeg hadde hatt en boks med mørk sirup i spisskammerset eller matskapet, kunne det tenkes at jeg hadde smurt det på disse kjeksene. Men aller helst på loffskiver.
spørsmålstegn fra kristin
Tusen takk, alle sammen, for ytringer, research og oppskrifter! Jeg skriver maissirup og scones, jeg.
(Frokostburgeren — det var meg det også. Og jeg valgte å droppe å nevne biscuiten i det hele tatt. Var vel derfor jeg ikke husket alle forslagene til løsning nå … hm… dårlig unnskyldning.)
Ju ar greet!
Hege H
—– Original Message —–
From: Tone Formo
To: O-ringen@eilert.no
Sent: Thursday, March 13, 2003 10:35 AM
Subject: Re: spm, eng, biscuits
Ja, jeg synes Karo-sirup høres rart ut. Nå som det er redegjort for at det er en maissirup (i motsetning til lønnesirup), tror jeg at jeg ville brukt det. Dessuten scones, som blir det bakverket som likner mest og som spises til frokost. Vi har ikke noen norsk betegnelse for denne typen biscuits. Forrige gang ble løsningen så vidt jeg husker bare «brød» (det gjaldt noen frokostburgere omsluttet av nevnte bakverk). Frokostbrød kunne være en mulighet, kanskje, men for meg personlig gir det andre assosiasjoner.
Tone
—– Original Message —–
From: Hege Hammer
To: O-ringen@eilert.no
Sent: Wednesday, March 12, 2003 10:55 PM
Subject: spm, eng, biscuits
(_The Little Friend_, Donna Tartt)
«the bottle of dark Karo-syrup she kept in the pantry, to pour on her biscuits»
Var vi inne på dette her for ikke lenge siden? Er «biscuits» her antagelig «scones», var det slik? Jeg har skrevet kjeks, og innrømmer at det skurrer …
Vasker synes også at min «Karo-sirup» høres litt rart ut. Synes dere?
Hege H