Ifølge Webster er biscuit «a soft, unsweetened roll or bun» går det ikke å
kalle dem små rundstykker bedre enn scones?
Hilsen Brit Bergan
aldeles ny på nettet
> Re: PRAT biscuits + mer prinsipielt
> Fint innspill fra Kristin Gjerpe (sitert nedenfor sammen med hele diskusjonen
> i denne tråden). Og takk til Jørn Roeim for lokalisering av min oppsummering
> av den forrige biscuit-diskusjonen (15.01.03). Innlegget handler om at det
> ofte er nesten like viktig for oversetteren å kaste bort informasjon i
> orignalen som å formidle den. (Jeg skal se om jeg kan klare å lage en versjon
> av det til Grammatikktorget på O-ringen, som NO-medlemmer altså snart får
> tilgang til.)
>
>
> Jeg skal prøve å drøfte Hege Hammers nye biscuit-problem i samme ånd.
>
> Hege biscuits-problem ser denne gangen slik ut:
>
> «(_The Little Friend_, Donna Tartt)
>
> «the bottle of dark Karo-syrup she kept in the pantry, to pour on her
> biscuits»
>
> Etter noen diskusjonsrunder meddeler hun at hun velger å oversette dette med
> _maissirup og scones_.
>
> Det kan godt være greit, men problemet er at flertallet av norske lesere
> antagelig ikke vil ane hva «scones» er for noe (like lite som de ville ant hva
> «biscuits» er for noe i denne spesielle sammenhengen: kjeks er det overhodet
> ikke!!!).
>
> Den vesentlige informasjonen er antagelig
>
> Siden dette ikke er en kokeboktekst eller lignende, og siden det
> tilsynelatende ikke spilles noe mer i teksten på det spesifikke bakverket
> («scones»), ville den norske teksten antagelig blitt bedre om oversetteren tok
> en sjanse og valgte et annet, for norske lesere mer gjenkjennelig bakverk som
> man vitterlig spiser til frokost med sirup på (i USA) —
>
> — mest nærliggende: PANNEKAKER (som ikke nødvendigvis er det samme som norske
> pannekaker, men det spiller liten rolle her).
>
>
> Jøss, sier noen, det kan da ikke være oversetteretisk forsvarlig. Jo da, det
> er det, svarer jeg. Her har jeg nemlig et helt konkret eksempel fra min egen
> oversettervirksomhet å vise til, som jeg hermed hitsetter.
>
> I Ib Michaels roman «Kejserens atlas» fortelles det et par steder om en
> guttunge på sju år som elsker å være hjemme hos bestemor, blant annet fordi
> han hos henne får servert sin yndlingsrett, «æbleskiver».
>
> Dette er ei fæl nøtt. Dansk «æbleskiver» svarer _rent teknisk_ til norsk
> «munker», noen bollerunde greier stekt i munkejern av en krydret røre som ikke
> er så veldig-veldig forskjellig fra pannekakerøre. Det er altså ikke _skiver_
> i det hele tatt, og vanligvis er det faen ta meg ikke _epler_ inne i bildet
> heller.
>
> Å oversette med det korrekte «munker» ville være SNYT mot den norske leseren.
> Hvorfor? Jo, fordi den emosjonelle/etnografiske konteksten er som følger:
>
> ALLE danske guttunger som har ORDENTLIGE bestemødre, får servert ÆBLESKIVER
> når de besøker dem, og dette er noe de husker livet ut: Å, bestemor, bestemor,
> hos henne fikk jeg æbleskiver, ja; det gadd aldri MAMMA å lage til meg.
>
> Men sånn er det jo slett ikke med _munker_ og norske guttunger og bestemødre
> og mammer i sin alminnelighet. Å skrive det kokebokriktige ordet «munker» her,
> ville medført at teksten ble tappet for vesentlig informasjon.
>
> Dette mailet jeg med forfatteren om, som skjønte poenget med det samme og
> straks sa seg enig med meg i at det var langt bedre å bruke PANNEKAKER i den
> norske oversettelsen – for det er danske guttunger OGSÅ glad for å få servert
> hjemme hos bestemor. Hvilket norsk guttunger også er.
>
> Dermed kastet jeg altså bort informasjonen <æbleskiver: det bakverket vi på
> norsk kaller «munker»>, ikke fordi jeg var lat eller opportunistisk, men rett
> og slett for å sørge for at den VESENTLIGE informasjonen, det
> guttunge/bestemor-emosjonelle, skulle bli formidlet til leseren.
>
> Hadde danske guttunger ikke hatt noenlunde det samme emosjonelle/etnografiske
> forrholdet til pannekaker som til æbleskiver, ville dette ikke ha gått. Det at
> handlingen foregår i Danmark (eller USA, eller England, eller Frankrike),
> setter grenser for oversetterens valgmuligheter. — Men lykkeligvis _kan_
> pannekaker bære den riktige informasjonen i mitt eksempel. Ikke bare det – men
> både æbleskiver og pannekaker serveres med masse sukker og syltetøy, så den
> siden av saken falt også på plass i teksten.
>
> Om det samme ordet kan bære den vesentlige informasjonen i Heges tekst, er det
> bare hun som stter med skoen på, som kan avgjøre. Men det skulle ikke forundre
> meg. Ikke minst fordi også sirupen faller på plass.
>
> Knut Johansen
>
>
> —– Original Message —–
> From: Jørn Roeim
> To: O-ringen
> Sent: Thursday, March 13, 2003 2:07 PM
> Subject: Re: PRAT biscuits + mer prinsipielt
>
>
> Kristin Gjerpe etterlyser noe mer prinsipielt fra garvede oversettere om denne
> typen oversetterproblemer. Særlig Knut Johansen kommer rett som det er med
> slike innlegg. For eksempel i kjøttbolledebatten i fjor høst (hans innlegg
> 01.11.02) og i forrige biscuit-debatt (hans innlegg 15.01.03). De er som regel
> praktfullt klargjørende, og jeg lærer mye av dem.
>
> Hilsen Jørn
>
> —– Original Message —–
> From: Kristin Gjerpe
> To: O-ringen@eilert.no
> Sent: Thursday, March 13, 2003 1:50 PM
> Subject: Re: PRAT biscuits + mer prinsipielt
>
>
> Jeg vet ikke helt, jeg, men av og til kan vel jakten på såkalt korrekte
> betegnelser ta helt overhånd i forhold til større oversetterhensyn? Èn ting er
> å ha størst mulig faktisk kjennskap til det man skal oversette, en annen ting
> å finne fram til hva man skal oversette det til. Jeg etterlyser noe mer
> prinsipielt om dette skillet fra garvede oversettere. Noe om å overføre
> teksten til norske forhold og samtidig sørge for markører på fremmedhet. Men
> ikke så mange at det virker pedantisk, overteknisk, leksikalsk – eller leder
> oppmerksomheten bort fra mer vesentlig informasjon om romanens univers.
>
>
> Akkurat i Heges tekst er igjen problemet at amerikanere spiser saker som vi
> syns er rart, uvant eller ekkelt – feks dette med å bruke sirup som pålegg.
> Men Karius og Baktus elsker det, som kjent. Hvorfor ikke gripe fatt i
> Jensemanns spise i dette tilfellet? Vi kaller lønnesirup for nettopp dét, det
> lyder fint – men den andre sirupen for ‘sirup’, ‘mørk’ eller ‘lys’. Om den er
> laget av mais eller noe annet, kan da ikke være viktig i denne sammenhengen –
> eller hva? (Med mindre et familiemedlem av romanpersonen er blitt rik på
> nettopp dette produktet, eller liknende?) Er det ikke viktig for en oversetter
> å konsentrere seg om hovedbudskapet i en setning, et avsnitt – om det er å
> beskrive (og her gjetter jeg bare) en person som har hang til det søte, en
> som spiser lavstatus frokost, en som har et skikkelig matskap eller liknende?
> eller en som alltid holder seg til et bestemt merke?
> Forresten skjønte jeg ikke helt motstanden mot betegnelsen ‘kjeks’ i dette
> tilfellet, har vi ikke både salt kjeks og søt kjeks og nøytral kjeks her til
> lands? De havrekjeksene jeg har spist til frokost i det siste hadde (for nå
> er boksen dessverre tom!) moren min bakt, de var tjukke, ikke knasende sprø og
> bare såvidt litt søte, og helt fine både med og uten smør og annet pålegg.
> Hvis jeg hadde hatt en boks med mørk sirup i spisskammerset eller matskapet,
> kunne det tenkes at jeg hadde smurt det på disse kjeksene. Men aller helst på
> loffskiver.
>
>
> spørsmålstegn fra kristin
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
> Tusen takk, alle sammen, for ytringer, research og oppskrifter! Jeg skriver
> maissirup og scones, jeg.
>
> (Frokostburgeren — det var meg det også. Og jeg valgte å droppe å nevne
> biscuiten i det hele tatt. Var vel derfor jeg ikke husket alle forslagene til
> løsning nå … hm… dårlig unnskyldning.)
>
> Ju ar greet!
>
> Hege H
>
> —– Original Message —–
> From: Tone Formo
> To: O-ringen@eilert.no
> Sent: Thursday, March 13, 2003 10:35 AM
> Subject: Re: spm, eng, biscuits
>
>
> Ja, jeg synes Karo-sirup høres rart ut. Nå som det er redegjort for at det er
> en maissirup (i motsetning til lønnesirup), tror jeg at jeg ville brukt det.
> Dessuten scones, som blir det bakverket som likner mest og som spises til
> frokost. Vi har ikke noen norsk betegnelse for denne typen biscuits. Forrige
> gang ble løsningen så vidt jeg husker bare «brød» (det gjaldt noen
> frokostburgere omsluttet av nevnte bakverk). Frokostbrød kunne være en
> mulighet, kanskje, men for meg personlig gir det andre assosiasjoner.
> Tone
>
> —– Original Message —–
> From: Hege Hammer
> To: O-ringen@eilert.no
> Sent: Wednesday, March 12, 2003 10:55 PM
> Subject: spm, eng, biscuits
>
>
> (_The Little Friend_, Donna Tartt)
>
> «the bottle of dark Karo-syrup she kept in the pantry, to pour on her
> biscuits»
>
> Var vi inne på dette her for ikke lenge siden? Er «biscuits» her antagelig
> «scones», var det slik? Jeg har skrevet kjeks, og innrømmer at det skurrer …
>
> Vasker synes også at min «Karo-sirup» høres litt rart ut. Synes dere?
>
> Hege H
>
>
>