Nei, jeg mente heller ikke at viljen eller forsettet i seg selv utgjør en
ulykke. Diskusjonen dreier seg i så måte ikke om skille mellom handlinger in
potentia eller in actu. Det er selve hendelsen som er saken.
For meg har begrepet «ulykke» konnotasjoner av noe ingen direkte kan
klandres for. Selvfølgelig kan en ulykke utløses av at noen for eksempel har
unnlatt å utføre forsvarlig vedlikehold, i hvilket fall de _indirekte_ kan
klandres for ulykken, men ikke for med forsett å ha fått ulykken til å skje.
Når en slik hendelse er frembragt med viten og vilje virker det mer naturlig
å snakke om «angrep», «sabotasje» eller for tiden «terrorhandling». Legg
merke til din formulering, Knut – at «vilje og intensjon […] kan _utløse_
ulykken». Det virker mindre naturlig å si at en aktør med viten og vilje kan
_utføre_ en ulykke.
Det jeg ønsket å få belyst var egentlig om det er min språkfølelse som
her var i utakt, eller om Jon i farten hadde valgt en litt uheldig
formulering. Etter Knuts innlegg er jeg ikke mindre i tvil..
mvh
eilert
On 02-02-2003 18:47, Knut Klaveness Heidelberg wrote:
> On Sun, 02 Feb 2003 18:14:09 +0100, Eilert Sundt-Ohlsen
>
>>> Twin Towers-ulykken
>>
>> Ulykke? Er ikke det å unnslå at dette var en høyst villet og forsettlig
>> handling?
>
> Neppe, for en ulykke er ikke vilje til ulykke eller forsettlig handling. Slike
> ting er det man i middelalderen kalte handlinger in potentia. Ulykken
> foreligger først som selve handlingen, altså handling in actu. Og som handling
> in actu kan både vilje og intensjon eller mangel på slike ting utløse ulykken.
>
> mvh Knut
—————————————————————-
Dr. Eilert Sundt-Ohlsen E-mail: post@eilert.no
Database developer – Graphic designer http://www.eilert.no
—————————————————————-