Takk for respons på mine nattlige utgytelser! Som jeg allerede har
underrettet Dorthe om: Dette var selvfølgelig ikke noe angrep på henne, og
nei, jeg har ikke vasket boken hennes! Som antydet, mener jeg at mange av
frustrasjonene knyttet til vask har sin kilde i redaksjonene. Forlagene blir
i økende grad styrt av produksjonsavdelingene, ikke redaksjonelt. Det
prioriteres hardere og hardere mht hvilke titler som i det hele tatt skal få
en *kvalitetssikring*, som jo en vask bør være. Jeg har jobbet for de fleste
av de store forlagene, og atskillige andre, og det er et hav av forskjell
fra redaksjon til redaksjon hva angår manusets gang. Ett sted ser knapt red.
manus fra det øyeblikk det går UT til vask til 3. korr. foreligger. I en
annen red. er det kontinuerlig oppfølging og diskusjon, og redaktøren vasker
i praksis overs. en gang til før den går tilbake til o.setter. Noe som ofte
er nødvendig. Jeg vet, jeg vet. Og kjenner godt de tre typene Jon refererer
til. Klassikeren som Jørn sendte med er også like aktuell.
Men ofte sitter jeg og jobber rett ut i det blå. Slik må det bli når
red. ikke engang har lest boka, langt mindre oversettelsen! Dette er faktisk
ikke uvanlig. Så hvem skal jeg konferere med? Spesielt når jeg ser at overs.
jeg sitter med faktisk ikke er _ferdig_. Den skulle aldri gått til vask. Så
hvor skal en stakkar legge lista? Jeg vet at boka er skrevet. Jeg ser at
overs. har tatt sitt grep. Og jeg kan være dypt uenig, men jeg skal ikke
skrive om boka. Jeg skal være både ydmyk og skeptisk/kritisk. Så leverer man
bunken sin, da – og hører aldri noe mer. Men det kan godt hende det sitter
en overs. og hyler i fullt forståelig raseri et eller annet sted. Fordi JEG
også har måttet ta et valg, og det valget kan selvfølgelig være galt.
Jeg har gjort mange fæle jobber, jeg, men innimellom også noen bra,
velger jeg å tro, ettersom jeg har *faste kunder* på tiende året. Dårlige
jobber gjør alle innimellom. Men jeg er 100 % sikker på at jeg for en og
samme vask ville blitt møtt med jubel i redaksjon A fordi jeg har vært
grundig, og fått kjeft i red. B fordi jeg har vært altfor slepphendt. Dette
altså forutsatt at jeg i det hele tatt får noen respons.
Redaksjonene skaper seg (sparer seg til?) et problem, for seg selv, for
oversetterne og for bokleserne, ved å nedprioritere vasken. Og selvfølgelig
blir det ikke noen rekruttering til en slik underbetalt dustejobb.
Men mest frustrerende er følelsen av å jobbe i løse lufta. Derfor setter
jeg umåtelig pris på den kommunikasjonen jeg med åra har fått med en del
oversettere – men den kommunikasjonen får vi takke oss selv for!
Redaksjonene har i hv f ikke beredet grunnen for den.
Til slutt: Jeg fryser på ryggen når jeg tenker på en del av de
arrogante, kunnskapsløse kommentarene jeg har slengt rundt meg med gjennom
åra: Sorry. Jeg har forhåpentligvis lagt av meg det verste. Men la oss nå
være enige om at det er lov å bli både drit forbanna og såret nå og da, både
for vaskere og overs. Det hender seg det er god grunn til det. Men det er
først og fremst redaksjonene som svikter.
Jeg er ingen bedreviter. Jeg er ikke engang en halvstudert røver, jeg er
en ustudert røver. Uten kolleger (eller slik føles det), så jeg kan ikke
snakke for andre enn meg selv (hulket han). Jeg kan ikke garantere at jeg
ikke også i fremtiden vil få *det onde øye* på noe jeg vasker, men
selvfølgelig prøver jeg å være konstruktiv, ikke bare sarkastisk. Sånn i det
daglige. Også vil jeg gjerne få tilføye at en del oversettere faktisk setter
pris på litt *personlige* kommentarer, hvis de altså har et relevant
innhold. Det er jo faktisk to presumptivt tenkende mennesker som skal prøve
å løfte jobben. Med eller uten redaksjonens medvirkning.
Nå skal jeg gi meg, for jeg ser det renner inn flere kjærlighetsbrev her
… Takk for oppmerksomheten, og Alf Iversen, som vel Diderik From sa.
jeg har ikke vasket dorthe jeg har ikke vasket dorthe jeg har ikke vasket
dorthe jeg har ikke …
mvh, jef
—– Original Message —–
From: «Bård Kranstad»
To:
Sent: Wednesday, January 23, 2002 12:15 PM
Subject: Re: Om å holde stand
Lovte i natt å komme tilbake til saken, men nå har det jo vært skrevet så
mye både morsomt og tankevekkende allerede at det ikke er stort mer å si.
Kanskje ikke annet enn at en virkelig god vasker er gull verdt, men det ser
dessverre ikke ut til at forlagene har fått med seg det. Makan til dårlig
betalt arbeid skal en lete lenge etter, altså hvis man gjør en skikkelig
jobb, og derfor er det heller ikke så rart at det er en del pussige poder
og tvilsomme typer som opererer i rengjøringsbransjen. Så hurra og olé
igjen for de gode vaskerne!
Så til hva o-ringen kan brukes og ikke brukes til: Jeg synes at
Vi skal debattere småproblemer som er «uviktige».
Vi skal snakke om oversettelse/ikke oversettelse av sitater.
Vi skal debattere små grammatikalske problemer rundt synsing.
Vi skal komme med morsomme kommentarer.
Vi skal få klage over nær sagt alt mellom himmel jord.
Vi skal ikke late som om vi tar all kritikk med knusende ro.
Vi skal søke støtte for vårt syn blant kolleger.
Vi skal bruke den til nær sagt det meste!
MEN jeg synes vi ikke skal bruke o-ringen som gapestokk. Det har i det
senere tid vært enkelte ganske grelle eksempler på at enkelt-o-ringere har
blitt hengt ut i plenum for bagatellmessige småfeil og misforståelser. (Og
nå refererer jeg ikke til John Eriks små sleivspark til Dorthe.) Sånt er
bare tåpelig og i verste fall sårende, og det kan dessuten bidra til at
«den tause majoritet» i dette forum blir enda tausere og majorere. Nemlig.
Bård