Takk for imponerende innsats der, Eva!
Kjært barn har mange navn, tydeligvis!
Når jeg nå vet hvilket bilde det er snakk om, nemlig det famøse, har jeg
faktisk funnet det i mine egne kunstbøker. Min engelske Larousse Dictionary
of Painters (burde være skikkelig, hva?) kaller bildet «Giovanni Arnolfini
and his wife». Min norske «Kunstboka» («The Art Book», Faidon Press,
oversatt av Finn B. Larsen) kaller bildet «Bryllupsportrett».
Det hjelper meg egentlig ikke å finne ut hva bildet kalles i London, for det
er jo også en (av flere) oversettelser. Jeg forholder meg til «Los
Arnolfini» (Arnolfiene), som det står i min tekst. Det er en
kunstkonservator
(herrlige Julia som tasser rundt i romslige mannegensere og trekker de bare,
sikkert nybarberte, bena oppunder seg i sofaen mens tonene fra Vivaldi
svever rundt i det pittoreske, lille atelieret hennes – yack!)
som bruker denne benevnelsen. Så det er nok egentlig ikke så farlig hva jeg
kaller det, siden det er så kjent, bare man skjønner hvilket bilde det er.
Bare navnet Arnolfini er vel nok til at de som har litt peil (som Merete!
Neida, jeg synes ikke du hoverer!), umiddelbart skjønner hvilket bilde det
er, særlig iom at speilet også blir nevnt. Så jeg kaller det «Arnolfinis
forlovelse», jeg.
(Dette bildet er kun nevnt som et eksempel på at tilskueren dras inn i
bildet og deltar i det pga speilet. Det er et annet, fiktivt maleri som er
sentralt i boken.)
Interessant at det er noe uklart om det er snakk om forlovelse eller
bryllup.
Personlig synes jeg det ser ut som om dama er på tjukken!
Tusen takk for hjelpen!
Hege H
—– Original Message —–
From: «Kyrre Haugen Bakke»
To: «Hege Hammer»
Sent: Sunday, January 06, 2002 9:21 PM
Subject: Re: O-ringen, van Eyck
Beklager å måtte skape forvirring i noe som en stund virket klart, i hvert
fall for meg:
Jeg har akkurat hurtigspolt gjennom et opptak av prof. Danbolt i en
NRK-serie som het «Kunst og virkelighet» (noen år gammelt). Dette programmet
handlet i sin helhet om bildet Hege spør om. Dessverre kaller Danbolt bildet
avvekslende for «Arnolfinis trolovelse» og «Arnolfinis bryllup». Det er
mulig de to begrepene på den tiden var overlappende — det aner jeg ikke noe
om — og det er mulig Danbolt slurver. Det han imidlerttid sier, er at
bryllup ble inngått ved at brudeparet lovet hverandre evig troskap og ga
hverandre hånden (ikke nødvendig med noen prest eller øvrighetsperson), og
det var det som foregikk i dette bildet. Det ser man av den lille hunden i
forgrunnen. Hund = troskap!
Men bildet henger i alle fall i Royal Academy i London, og ettersom det
regnes som ett av kunsthistoriens storverk, kan det vel hende det er
avbildet, med tittel og alt, på museets hjemmeside. De engelske museene har
gjerne omfattende og gode hjemmesider.
Som sagt: Beklager!
Hilsen Eva
EVA STORSVEEN & KYRRE HAUGEN BAKKE
Harald Hårfagres gate 11
0363 Oslo
(+47) 22 69 71 80
khbakke@online.no