John Erik Lindgrens forfatter bruker en setning fra en linje fra et av John Donnes (1571?-1631) mest kjente (og flotteste) dikt, The Canonization, som epigraf. (Diktet begynner, i karakteristisk stil, slik: For God’s sake hold your tongue and let me love.)
De av forfatterens engelskspråklige lesere som måtte gjenkjenne diktet, vil _kanskje_ huske at setningen berører Føniks-myten, men det vil nok gjelde ganske få. Forfatteren henvender seg åpenbart mer til seg selv enn til leseren med dette sitatet. – En norsk ad hoc-oversettelse vil uansett ikke hjelpe norske lesere noe lenger i retning av fugl Føniks, hvis det skulle være forfatterens poeng.
I slike tilfeller tenker jeg som så: Tenk om romanen var skrevet av en norsk, svensk, tysk eller nederlandsk etc. forfatter. Hadde det da ikke vært fullt tenkelig at vedkommende hadde satt inn et lyrikksitat på f.eks. engelsk – gjerne av John Donne – som epigraf? — Selvfølgelig er det tenkelig. Det skjer hele tiden. Da er det ikke noe aparte å la et lyrikksitat å engelsk innlede denne norske oversettelsen.
Med denne typen resonnemnet skaffer man seg ett problem mindre.
Emil Boyson har for øvrig gjort tre kjærlighetsdikt av John Donne i Sjelen og udyret (1946) (ett i sin helhet, to i bruddstykker), men dessverre ikke dette.
Knut Johansen