Jeg tror jeg ville fulgt den første innskytelsen og kalt dem «verlinger». Det lyder koseligere enn «varlinger».
Mvh
Jørn Roeim
—– Original Message —–
From: «Morten Hansen»
To:
Sent: Wednesday, January 16, 2002 2:03 PM
Subject: O-ringen, problem, ordspill igjen + werlings
Takk til Kåre, Eilert og Hege for forslag til ordspill. (Henvendelsen min
gjaldt kallenavnet «Gammy» (= «halt, lam») på en klossete fyr ved navn
Gamaliel som har det med å snuble.) Hege er inne på noe når hun foreslår
«Klossmaliel»: Jeg burde kanskje presisert at kallenavnet ikke *må* begynne
på «Gam-» (ikke engang «Ga-» eller «G-«, for den saks skyld); det holder at
det ligner på «Gamaliel» *på en eller annen måte*.
Fortsatt Robin Jarvis’ fantasybok for barn, «Thorn Ogres of Hagwood»:
Hovedpersonene i boka er små (og snille) vesener som kalles werlings.
Ifølge OED kan «wer-» være en variant av «were-» (som i «werewolf»), noe
som passer bra, for de har nemlig evnen til å omskape seg til små dyr.
«-ling» er et diminutivsuffiks. Jeg tipper at forfatteren har brukt «wer-»
istedenfor «were-» for å unngå altfor tydelige assosiasjoner til varulver
— som jo er utrivelige skapninger, mens werlings er snille og søte — men
samtidig antyde at de har evnen til å bytte skikkelse.
Jeg regner med å beholde «-ling», for det er vel et diminutivsuffiks på
norsk også (jf. pusling, tusling, mannsling), men hva med førsteleddet? På
norsk har vi så vidt jeg vet bare én mulighet: «var-«. Vil «varling» gi for
sterke assosiasjoner til varulver? Jeg har vurdert «verling», men da blir
kanskje sammenhengen for svak. Eller spikker jeg for mye fliser nå?
Morten