Morten har funnet formene «Gygrasteinen, Gygrastolen, Gygrafaret» på et nettsted med sagnstoff fra Sunnhordland, Nord-Rogaland og Hardanger (se nedenfor) og lurer på om f.eks. «Gygraskog(en)» (i motsetning til «Gygerskogen») kan forsvares.
Svaret på dette er at -a’en i disse formene alle sammen er en reduksjon av en eldre genitiv hunkjønn entalls-form «gygrar» (på norrønt het det nå «ggjar» har jeg funnet ut). Denne -a-en er åpenbart i bruk i en del dialekter, og der vil man formodentlig også kunne høre former som Heksaskogen.
Men i det alminnelige bokspråk er -ar > -a redusert videre til -e, som i tidevann, geitekilling, samt i vårt tilfelle: Gygresteinen, Gygrestolen, Gygrefaret.
Nemlig. Så langt var jeg beklageligvis ikke kommet i mine studier da jeg foreslo «gyger» som en løsning på «hag». Nå finner jeg ordet «gygremor» i Nynorskordboka. Dermed bør det opplagt bli
Gygreskogen
Gygra (om åa)
Gygrefingeren
hvis Morten ender opp med gyger, da.
Knut Johansen
—– Original Message —–
From: «Morten Hansen»
To:
Sent: Wednesday, February 13, 2002 8:29 PM
Subject: Re: O-ringen, problem, hag
Jeg skrev:
>»Det ordet som antakelig passer best innholdsmessig, er «heks» (etymologisk
>sett har det faktisk samme opprinnelse som «hag»), men det var dette med
>overtydeligheten igjen, da. Mon tro om jeg kan modifisere det litt på noen
>måte — «Heksaskog»? For kunstig? «Heksåa», «Heksafinger»? Hm… Har vi
>noen dialektord for «heks»?»
Og Knut Johansen svarte:
>——— Nei, det går ikke med noen bindevokal -a- her, den lar seg slett
>ikke forsvare grammatisk. (A-en i ord som Hakadal, lealaus, betasuppe
>stammer direkte fra dialektformen for første sammensetningsledd.)
Takk for den forklaringen. Men vil du si at det samme gjelder «gyger» (hvis
det da ender med at jeg bruker det ordet) — altså at f.eks.
«Gygraskog(en)» (i motsetning til «Gygerskogen») ikke kan forsvares? Jeg
har nemlig funnet et fabelaktig nettsted med sagnstoff fra Sunnhordland,
Nord-Rogaland og Hardanger — http://hugin.hsh.no/lu/norsk/, velg «Segner
på nettet» — og der er flere stedsnavn på «Gygra-» nevnt og forklart,
bl.a. Gygrasteinen, Gygrastolen, Gygrafaret. Men dette kan kanskje
forklares ut fra dialekt, noe «Heksa-» ikke kan?
>Noe dialektord for heks jenner jeg ikke, men det finnes et ord for
>underjordiske som ennå ikke har vært inne i bildet, selv om Morten kanskje
>likevel har brukt det alt – tusse, en tusse/tussen om mannlige, ei
>tusse/tussa om kvinnelige.
Hvorvidt jeg kan bruke «tuss(e)» eller «vette» kommer litt an på hvordan
jeg løser et annet problem i boka. Jeg burde kanskje nevnt begge problemene
i samme melding, siden de griper litt inn i hverandre, men problem nr. 2
kommer i en egen melding snart.
På nettet har jeg forresten kommet over ordet «kveldsgygr» — noen som
kjenner til det?
Morten