En pendant til Knut, og et nyttig tips:
Man må aldri spørre om veien i Italia. Eller snarere – man må aldri stole på svarene man får når man spør om veien. Fordi den som blir spurt KAN IKKE la være å si hvor du skal gå/kjøre selv om han/hun ikke aner noe om det. For ellers taper man ansikt! Og det er verre, mye verre, enn om du må kjøre noen ekstra runder og ender i en kålåker.
Kanskje dette er beslektet med vårt problem med svarmengden?
Altså at vi er ødelagt av det borgerlige slavesamfunnets tjenerdressur, og som gode balilla/speidere/sølvgutter/hitlerjugend alltid beredt, alltid beredt, alltid beredt, alltid beredt, alltid beredt…
jon
At 16:06 +0100 13.01.01, Knut Johansen wrote:
Jon Rognliens ALARM var høyst betimelig. 700 meldinger i løpet av 5 uker
er i meste laget. Advarselen bør likevel ikke avholde folk fra å sende
inn spørsmål – og ingen bør skamme seg mer enn nødvendig over ikke å ha
gjort lemmehjeksa si. — Problemet er snarere svarene. Det er fort
gjort å sende av gårde halvgjennomtenkte svar, men det er det som regel
liten hjelp i. Erfaringen viser at dette bare fører til en strøm av
lignende, ikke så sjelden like løst funderte tilsvar. (Jeg har selv
syndet flere ganger på dette feltet.) Løsenordet må være: Svarene bør
være konkrete, gjennomtenkte og helst bygge på ervervet viten, om mulig
også ledsaget av referanser til kilder og/eller hjemmelsmenn.
Knut Johansen