>Jon Rognlien:
>Husk ogs} p} at de aller fleste «fornorskinger» i realiteten er tyske
>versjoner. Og dette var vi da ferdige med 9. april 1940-45!
Hvis vi etter 9. april skulle ha kvittet oss med alle l}n fra tysk, ville
nok spr}ket v}rt blitt ganske tungbrukt. ] klusse med utenlandske stedsnavn
var selvf|lgelig enklere, og det begynte man da ogs} med allerede i
1920-}rene, som en del av det norske spr}kstrevprosjektet. Heldigvis var
konsekvensene av inngrepene p} dette omr}det til } leve med (det skulle bli
adskillig verre senere, da tallordreformen ble vedtatt). Men personlig
synes jeg godt vi kunne fortsatt } snakke om «Rom», «Prag» og «Bukarest»,
slik svensker og dansker gj|r, istedenfor } j}le med «Roma», «Praha»,
«Bucuresti» (det siste mister s} } si alltid cedillen under s’en i norsk
sats). En fordel er det dog med omlegningen — den understreker at vi er en
ung nasjon, hvis kontakt med Europa er av ganske ny dato. Da er det ogs}
naturlig at vi, i motsetning til engelskmenn, tyskere, franskmenn,
italienere, polakker, russere osv., ikke har egne navn p} de europeiske
hovedsteder…
—————————————————————————
Ole Michael Selberg,
Institutt for oesteuropeiske og orientalske studier
Universitetet i Oslo
Pb. 1030 Blindern
N-0315 Oslo
Phone: (47) 22 85 67 94
Fax: (47) 22 85 41 40