Takk for avklaring, Knut. Da lurer jeg bare på om jeg kan tillate meg å
bruke «som» og «som om» om hverandre i samme tekst, eller om jeg må bestemme
meg for det ene eller det andre?
Språkfølelsen min insisterer nemlig på at jeg skriver «det var som om» og
«det virket som», selv om jeg nå har lært at det like godt kunne vært «det
var som» eller «det virket som om».
Stian,
som (Om)land
—– Original Message —–
From: «Knut Johansen»
To: «O-ringen»
Sent: Saturday, March 15, 2003 4:22 PM
Subject: Re: norsk, som (om)
Stian skriver:
«(Ken Follett: Hornet Flight) men egentlig generelt:
Denne har vi hatt tidligere, men jeg husker ikke hva vi kom fram til:
«som» kontra «som om»
Jeg vil gjerne skrive «det virket som han løp», men «det var som om han
løp». Vasker vil ha «som om» i begge tilfellene. Jeg vil også ha «han
forsøkte å se ut som han kjedet seg», vasker vil ha «som om».
Jeg synes å huske at Knut J har sagt en del om dette tidligere, og jeg mener
at Jon R presenterte en slags huskeregel han hadde laget seg i sakens
anledning. Kan jeg få be om en reprise?»
Svar:
— Det er ingen grunn til å lytte til hverken denne eller andre vaskere i
slike sammenhenger. Det er snakk om en konstruksjon som Norsk riksmålsordbok
karakteriserer og eksemplifiserer slik:
«som» … 6b, underpunkt b): (alene ell. i forb. med _om_ …) innledende en
hel setn. (hypotetisk sammenligningssetn.): (oldemor) vil altid lade, som
hun hører (Bjørnstjerne Bjørnson), Jenny trak skulderen opp som hun frøs
litt (Sigrid Undset), (det var) som svimmelheden begyndte at gaa over (Jons
Lie), han så ud rent som om han var forklaret (Ibsen) / (med omvendt
ordstilling) (hun) pustet tungt, som sov hun fast (Sigrid Undset) …
(Dette står i bind III i Kunnskapsforlagets utgave, spalte 1962, ca. to
tredjedeler nede.)
Oppsummering: Hypotetiske (og/eller irreale) sammenligningssetninger kan
innledes med «som» eller «som om». Når slike setninger har omvendt
(spørrende) ordstilling, brukes bare «som».
At dagens normgivere er enige i dette, fremgår av Guttu: Norsk ordbok med
1000 illutrasjoner, artikkelen om «som»:
… 2 (sammenligningskonj., brukt for å betegne at noe (virkelig el. tenkt)
i følgende setning el. ledd tilsvarer el. er sidestilt med noe annet) …:
han løp som (om) han var gal / litt., med omvendt rekkefølge av subj. og
verbal: han så på dem, som ville han be dem om noe.
Parentesen rundt «om» betyr at «som om» og bare «som» regnes som like bra.
Bokmålsordboka er av samme oppfatning. Eksempelet som anføres der, er helt
klart:
«late som (om) en forstår»
Altså : «som om» ELLER bare «som».
— Det er egentlig litt rart (og skummelt) at folk som føler seg kompetente
til å rette andres tekster, ikke vet dette.
Tilleggsbemerkning: Saksforholdet som slike setninger uttrykker, kan altså
være hypotetisk og/eller irrealt. Om det er det ene eller det andre, fremgår
av _sammenhengen_, ikke av den innledende konjunksjonen. Det er altså IKKE
slik at et innskutt «om» gjør forholdet _mer_ irrealt, som jeg mener å ha
hørt påstått en gang imellom.
Knut Johansen