Super debatt – mye å kommentere.
Aller først – jeg er litt lei av en gjenganger av en misforståelse,
nemlig den at når Oslofolk sier åssen dem mener ting skal sies og
skrives, blir dem automatisk tolket til å være NORMERENDE. Det
behøver slett ikke være sant! Vi må jo få lov til å være expressive
vi òg! Vi har for steikende meg en dialekt her i byen også! Selv om
den er forvirret, forkludret, fortiet og forsert.
Når det gjelder papirknitringen av «en» og «man» og disses forhold
til svensk og dansk, er meningene tydeligvis helt sprikende.
Jeg, Oslogutt «i generasjoner», synes ikke «en» knitrer noe spesielt,
men man må være varsom med bruken. Jeg bruker nok «man» ganske mye
oftere.
Når det gjelder «du» som upersonlig pronomen, synes jeg også at
Dorthes eksempler er helt OK. Der dreier det seg om instrukser, og
det skaper en viss hygge å bruke «du», selv om man helt klart KUNNE
ha brukt «man» der. (På italiensk støter man ofte på en vri – det
skrives i «dere»-form, for da å unngå det altfor intime «tu» og
samtidig slippe det altfor formelle «lei».)
Det jeg reagerer på er det store raset av «du» som kommer inn fra
engelsk. Mye av den «du»-bruken kan til og med ersattes av «jeg»!
Ofte gir det bedre resultat, mener man / menes det.
Når det gjelder det franske «on» har det andre vanskeligheter, i
likhet med det italienske «si». Det franske «on» må jo ofte
oversettes med «vi», men kan av og til med fordel likevel oversettes
med «man» fordi man slik får fram noe av det typisk franske.
Og til slutt – jeg har en nær venninne som konsekvent bruker «man»
slik svenskene gjør det, altså i ekspressiv omtale av seg selv. Det
er merkelig, og det skaper en avstand mellom «jeg’et» og utsagnet,
akkurat slik Knut anfører gir det en viss «almengyldig» karakter, –
og da i samme åndedrag en viss «ansvarsfraskrivende» karakter. For
ordens skyld opplyser jeg om at vedkommende er sterkt nevrotisk og
ikke medlem av o-ringen.
j
At 15:38 +0100 10.01.02, kari bolstad wrote:
>Jo, jeg er fullt oppmerksom på svenskenes omtale av
>seg selv som «man», og prøver å unngå dette – ofte
>rett og slett ved å bruke «jeg». Men på norsk blir jo
>ikke det ubestemte pronomen bare brukt av byråkrater –
>så spørsmålet er hva en skal la «vanlige» folk si når
>de iblant har brukt for å benytte dette pronomen. Det
>blir nok «en» her i gården.
>
>Jeg synes absolutt ikke at Bårds upolerte brasilianer
>bør si «man». Men hvis «en» byr deg for mye imot, så
>bruk «du».
>
>Dette «du» skiller seg vesentlig fra det vennlige
>instruktive «du» i Dorthes håndbøker, og er faktisk
>VELDIG upolert etter min mening.
>
>Men jeg begriper ikke hvorfor «en» lyder så
>papirknitrende i oslofolks ører når det faktisk er det
>folk flest utover i landet sier – i forskjellige
>varianter?
>
>Hilsen Kari
>
>
>
>=====
>Kari Bolstad
>Camilla Colletts veg 3
>N-3715 Skien
>Tlf. ( 47)35524942
>
>______________________________________________________
>Do You Yahoo!?
>Yahoo! Norge – no.yahoo.com