Takk, Knut! Mens vi andre chatter og synser lystig i
vei, går du til kildene og leverer deretter en grundig
dokumentasjon. (Du bør snart tildeles o-ringens
høyeste orden!) Selv mener jeg dermed å ha fått solid
bakgrunn for egen synsing: Når fader Ibsen kan bruke
«man» og «en» i samme setning, kan jeg ganske sikkert
variere samme oversettelse.
For øvrig synes jeg eksempelet ditt om slagpasienten
tydelig viser hvilken funksjon det ubestemte pronomen
kan ha når en person omtaler seg selv. I enkelte
sammenhenger blir det rett og slett for påtrengende,
både for tilhøreren og kanskje også for snakkeren, å
bruke «jeg». Det er påfallende at han går over til
presens samtidig som han skifter pronomen – og dermed
allmenngjør opplevelsene sine ytterligere. Fra Knuts
tekst:
«Hva bruken av «du» i norsk sammenheng angår, se dette
eksemplet, fra et intervju
med en slagpasient (Adresseavisen 1995): Fremtiden
hadde ligget åpen
for meg – og plutselig var alt forandret. Selvtilliten
var borte. Du tror
livet er over. … Du blir selvopptatt, passiv og
deprimert. Osv, osv.,
med «du» hele veien. (Norsk ref.grammatikk, s. 325.)»
Mer om «du»: Min innflyttede og språklærde ektemann
hevder at «du» er i vanlig bruk som upersonlig
pronomen i grenlandsdialekten. Siden jeg selv tilhører
en innflyttet familie og aldri har snakket dialekten
fullt ut, har jeg ikke vært bevisst dette. Pussig at
jeg da opplever det som «upolert» … Det må jeg gå i
mitt lønnkammer og gruble litt på.
Kari
=====
Kari Bolstad
Camilla Colletts veg 3
N-3715 Skien
Tlf. ( 47)35524942
______________________________________________________
Do You Yahoo!?
Yahoo! Norge – no.yahoo.com