Takk for respons. Problemet er at konteksten mangler fullstendig, jeg vet
ikke engang hvilket språk det dreier seg om. Dativen (eller ablativen)
dukker opp midt i hovedpersonens dagdrømmerier, som blir avbrutt – midt i en
setning – av en lærer:
«Hall! Dreaming again! A hundred lines!»
«Sir – oh! Dative absolute.»
Og det er det hele.
Men dere har for så vidt gitt meg godt nok svar; det er noe som heter
«absolutt dativ». Og så kan jeg for den saks skyld godt kalle det absolutt
ablativ!
Tone
—– Original Message —–
From: «Kåre A. Lie»
To:
Sent: Sunday, December 08, 2002 11:46 PM
Subject: Re: latinske (greske???) kasus
At 20:30 08.12.2002 +0100, Bård Eskeland wrote:
>Eg trur det kan vera tale om ein gamalengelsk(?) vri på det som i latin
>heiter absolutt ablativ (noko liknande i gresk oftast i form av absolutt
>genitiv, òg kalla dobbelgenitiv). Dativformer har jo teke over mange
>ablativfunksjonar ….
Og ablativ har på sin side overtatt mange lokativfunksjoner. Sanskrit og
pali har absolutt lokativ, som fungerer omtrent som absolutt ablativ på
latin:
>Absolutt ablativ er godt forklart her:
>http://www.hf.uio.no/kri/fu-latin/grammatikk/absoluttablativ.htm
Hvilken relasjon dette har til Absolut Vodka, vites imidlertid ikke med
sikkerhet. Og det absolutte imperativ blir noe helt annet igjen …
mvh
Kåre A. Lie
alberlie@online.no
http://alberlie.home.online.no