Hei Hege!
Fatt mot! Dette er INGENTING. Morgenbladet tror f. eks. at skotsk-engelsk er en morsom dialekt av London-engelsk, og i forbindelse med Color Purple fikk jeg høre at de svarte i sørstatene snakker gebrokkent! En indianergutt i North Dakota som hadde vært i storbyen og lært seg sementfabrikkspråk snakket «et forsøk på indianerdialekt». Om anmelderne har lest originalen, har de i så fall ikke skjønt den. Jeg har (selvsagt) ikke lest din oversettelse og heller ikke originalen, men kunne tenke meg å lese utdrag av begge deler (har ikke tid til hele), for å se om jeg mener noe selv. Det KAN hende jeg får ut fingeren og skriver en artikkel med nevnte type eksempler — nettopp i Aftenposten. Foreløpig bør du kanskje ikke gjøre det selv, i hvert fall ikke mens du ennå er rasende. (Jeg gjorde det en gang, men Gry Brenna fikk gudskjelov stoppet meg i tide.) Men kanskje det ikke er så dumt å påpeke at det ikke finnes slang i boka, hvis det stemmer. Det har du i alle fall «lov » til. Både anmeldere og publikum har godt av å få vite hva et språk er. Jfr. at en anmelder ble veldig skuffet da han oppdaget at jeg ikke hadde oversatt Trainspotting til SKOTSK, for det syntes han var et sånt morsomt språk …
Stå på og ikke gi deg. Me kjem attende til saki (var det jamaicansk slang eller ungdomsspråk?)
Hilsen til deg og alle intereserte,
Isak
—– Original Message —–
From: Hege Hammer
To: O-ringen ; Christensen Bente ; tina.skouen@sensewave.com ; Ida Kural ; Harriet Karoliussen ; Monica Wegling
Sent: Tuesday, January 29, 2002 1:29 PM
Subject: KRITIKK: hvordan takle den
Hei!
Hundset og tråkket på. Misforstått. Skal jeg ta kvelden med det samme? Skal jeg sette ut i live mine (til dels uhyrlige) planer om REVANSJ? Skal jeg rolig ta innover meg det av kritikken jeg synes det er noe i og så heve meg over USAKLIGHETENE i den?
I det hele tatt: Hvordan takler man kritikk?
Isak, er det ikke du som har et kritikk-prosjekt på gang? (Undersøkelse av hvordan oversettelser kritiseres?)
Leser de egentlig originalen? I dette tilfelle virker det ikke slik.
Jeg fikk altså det glatte lag i gårsdagens Aftenposten for min oversettelse av «Gents», på norsk «Herrer». (En STRÅLENDE bok, etter min mening.)
Cathrine Sandnes, som ikke liker boken, sier at jeg «gjerne velger lettvinte løsninger» uten å si HVILKE disse er. (Det synes jeg er lettvint av henne!).
Sitat: «Der slangen i originalen skaper en muntlig tone og et høyt tempo, fremstår den norske utgaven snarere som et voksent menneskes mislykkede forsøk på å etterligne det man tror er ungsomssjargong.»
Det FINNES IKKE SLANG i originalen! Den har JAMAIKANSK DIALEKT eller altså en såkalt «new English» i dialogene, og jeg valgte etter NØYE OVERVEIELSER å la dette «gå tapt», altså omskrive til et «vanlig» standard norsk (UTEN SLANG, fordi det ikke finnes slang i originalen), nettopp fordi de jamaikanske VOKSNE mennene i boken snakker «STANDARD JAMAIKANSK». Dette valget nevner hun ikke med et ord, enda det er temmelig påfallende — hvis man da har lest originalen.
Jeg aner ikke hva hun sikter til når hun snakker om ungsomssjargong. Kan det være enkelte apostroffer her og der hun sikter til?
Ungdomssjargong? Jeg KAN jo ikke ungdomssjargong engang!!
Dette er kaotisk – ganske påvirket av min sårede ære… Men jeg sender det ut likevel. Hjeeeeeelp!
Trøst? Eksempler fra lignende opplevelser? Råd? (Jeg har allerede prøvd fysiske utskjeielser og telefonterapi med redaktøren — nå prøver jeg dette.)
Hulk,
Hege H