Hei Hege!
Husk at kritikeren også bare er et menneske – og i Cathrine Sandnes’
tilfelle, for et menneske! – og har behov for å hevde seg, braute, hovere,
– kall det hva du vil.
Altså – en kritikk er bare delvis en beretning om den boken som kritiseres
og evt oversettelsen, den er like så mye en beretning om kritikeren selv,
dennes lesemetode, dennes selvbilde, osv osv.
Jeg synes det er bra hvis vi oversettere reagerer når kritikerne er på
jordet – slik Kari Bolstad så forbilledlig nettopp gjorde det. Det bør være
en konstant strøm av motkritikk fra vår side, slik at avisredaksjonene og
kritikerne vil skjerpe fokus og la pisspratet bli igjen på doveggene.
Mitt tips, dersom du vil skrive en kommentar: Skriv den kort. Superkort. Da
er du garantert å få den inn med det samme.
Fuerza!
j
At 13:29 29.01.2002 +0100, you wrote:
>Hei!
>Hundset og tråkket på. Misforstått. Skal jeg ta kvelden med det samme?
>Skal jeg sette ut i live mine (til dels uhyrlige) planer om REVANSJ? Skal
>jeg rolig ta innover meg det av kritikken jeg synes det er noe i og så
>heve meg over USAKLIGHETENE i den?
>
>I det hele tatt: Hvordan takler man kritikk?
>Isak, er det ikke du som har et kritikk-prosjekt på gang? (Undersøkelse av
>hvordan oversettelser kritiseres?)
>Leser de egentlig originalen? I dette tilfelle virker det ikke slik.
>
>Jeg fikk altså det glatte lag i gårsdagens Aftenposten for min
>oversettelse av «Gents», på norsk «Herrer». (En STRÅLENDE bok, etter min
>mening.)
>Cathrine Sandnes, som ikke liker boken, sier at jeg «gjerne velger
>lettvinte løsninger» uten å si HVILKE disse er. (Det synes jeg er lettvint
>av henne!).
>
>Sitat: «Der slangen i originalen skaper en muntlig tone og et høyt tempo,
>fremstår den norske utgaven snarere som et voksent menneskes mislykkede
>forsøk på å etterligne det man tror er ungsomssjargong.»
>
>Det FINNES IKKE SLANG i originalen! Den har JAMAIKANSK DIALEKT eller altså
>en såkalt «new English» i dialogene, og jeg valgte etter NØYE OVERVEIELSER
>å la dette «gå tapt», altså omskrive til et «vanlig» standard norsk (UTEN
>SLANG, fordi det ikke finnes slang i originalen), nettopp fordi de
>jamaikanske VOKSNE mennene i boken snakker «STANDARD JAMAIKANSK». Dette
>valget nevner hun ikke med et ord, enda det er temmelig påfallende — hvis
>man da har lest originalen.
>Jeg aner ikke hva hun sikter til når hun snakker om ungsomssjargong. Kan
>det være enkelte apostroffer her og der hun sikter til?
>Ungdomssjargong? Jeg KAN jo ikke ungdomssjargong engang!!
>
>Dette er kaotisk – ganske påvirket av min sårede ære… Men jeg sender det
>ut likevel. Hjeeeeeelp!
>
>Trøst? Eksempler fra lignende opplevelser? Råd? (Jeg har allerede prøvd
>fysiske utskjeielser og telefonterapi med redaktøren — nå prøver jeg dette.)
>
>Hulk,
>
>Hege H