Jeg mener bestemt at vi hadde et eller annet morsomt uttrykk (slang) for dette som offisielt het «konfirmasjonsundervisning», ja, men jeg er ikke i stand til å huske det. At det het «overhøring», er jeg sikker på. Når det gjelder punktene 3 og 4, så har jeg ved oversettelse av italienske tekster brukt betegnelsene «første kommunion» og «konfirmasjon», uten å tenke så mye over det. Jeg ser nå av hjemmesidene til Den katolske kirken i Norge at det er det de faktisk kaller det.
Tommy
—– Original Message —–
From: «Tom Lotherington»
To:
Sent: Tuesday, October 29, 2002 9:13 PM
Subject: spm: konfirmasjon
> Som gammel konfirmant burde jeg vite dette, men hukommelsen er også gammel.
> Først ga presten oss forberedende undervisning etter skoletid i mange uker –
> kalte vi det virkelig å «gå for presten»?
> Så kom vi til en eksamen på kirkegulvet en søndag – det tror jeg het
> «overhøring». Stemmer det?
> En uke etterpå var selve konfirmasjonen, da vi kollektivt gikk til alters i
> hvite kapper og mottok nadverden. Men ikke nødvendigvis den første. Det var
> ingen ting i veien for å øve seg på egen hånd, og de frommeste blant oss
> hadde mang en nadverd bak seg da de sto til konfirmasjon. (sto for presten?)
>
> I katolske land er mye annerledes. Ganske små barn (11-12 år) forberedes på
> «den første nadverd» – som inntas i hvite konfirmasjonskapper og etterfølges
> av et familieselskap. Noen år senere får de anledning til å bekrefte
> dåpsløftet med en konfirmasjon (uten at dette medfører store festligheter i
> familien, såvidt jeg har registrert).
>
> Som sosial seremoni og innvielsesrituale er det den første nadverd som
> likner mest på vår konfirmasjon.
> Hva skal en oversetter gjøre? Har vi innarbeidet terminologi her? På fransk
> heter det «communion solenelle» eller «première communion»; deretter kommer
> «la confirmation». Det er et par år mellom hver seremoni.
> Det ser ut til at guttene fikk langbukser allerede etter første nadverd; de
> behøvde altså ikke vente til la confirmation. De ble sånn sett tidligere
> voksne enn protestantene i nord.
>
> Spørsmålene kan oppsummeres:
> 1. het det å gå for presten, eller hadde man blant konfirmanter et
> morsommere ord for disse timene i katekisme?
> 2. jeg er nesten sikker på at eksamineringen het overhøring.
> 3. har vi noen konvensjon for oversettelse av «den første nadverd» – eller
> er det innarbeidet at vi (feilaktig, men likevel) kaller dette
> «konfirmasjonen».
> 4. hva skal vi i så fall oversette «la confirmation» med?
> ————————————–
> Tom Lotherington
> 21 92 97 90 – 971 861 48 – 23 10 37 84
>
>
>