Siden nattverd heter kommunion i moderkirken, er den første nattverden dermed den første kommunionen. Men i dagligtale sier vi dette i ett ord, altså «førstekommunion» og «førstekommunionen». Kirkens undervisning i forb. med førstekommunion og konfirmasjon kalles katekese. I forbindelse med konfirmasjonen kan den like gjerne kalles konfirmasjonsundervisning, men katolikker snakker ikke om å gå for presten, siden katekesen ikke nødvendigvis formidles av prester, og fordi katolske barn går til katekese hele grunnskoletiden siden den katolske kirke ikke er statskirke i noe land, og derfor selv forestår religionsundervisningen. Konfirmasjon kalles egentlig «ferming» på katolsk, men i dag brukes visst konfirmasjon. Det begynner å bli noen år siden jeg siste var borti dette for eget vedkommende.
Et lite apropos når vi først er inne på katolsk terminologi: Jeg har inntrykk av at i norske oversettelser blir alle katolske prester kalt pater, men ikke alle katolske prester skal tituleres pater. Noen skal tituleres pastor. Det kommer an på om det er en ordensprest eller en sekularprest. Men om f.eks. fransk og italiensk har det samme skillet her vet jeg ikke, siden jeg ikke kan disse språkene.
Oslo katolske bispedømme har for øvrig egen opplysningstjeneste på tlf 23 21 95 00.
Hilsen Jørn
som vel ikke kan være den eneste katolikken i dette internasjonalt orienterte forum?
—– Original Message —–
From: «Tom Lotherington»
To:
Sent: Tuesday, October 29, 2002 9:13 PM
Subject: spm: konfirmasjon
> Som gammel konfirmant burde jeg vite dette, men hukommelsen er også gammel.
> Først ga presten oss forberedende undervisning etter skoletid i mange uker –
> kalte vi det virkelig å «gå for presten»?
> Så kom vi til en eksamen på kirkegulvet en søndag – det tror jeg het
> «overhøring». Stemmer det?
> En uke etterpå var selve konfirmasjonen, da vi kollektivt gikk til alters i
> hvite kapper og mottok nadverden. Men ikke nødvendigvis den første. Det var
> ingen ting i veien for å øve seg på egen hånd, og de frommeste blant oss
> hadde mang en nadverd bak seg da de sto til konfirmasjon. (sto for presten?)
>
> I katolske land er mye annerledes. Ganske små barn (11-12 år) forberedes på
> «den første nadverd» – som inntas i hvite konfirmasjonskapper og etterfølges
> av et familieselskap. Noen år senere får de anledning til å bekrefte
> dåpsløftet med en konfirmasjon (uten at dette medfører store festligheter i
> familien, såvidt jeg har registrert).
>
> Som sosial seremoni og innvielsesrituale er det den første nadverd som
> likner mest på vår konfirmasjon.
> Hva skal en oversetter gjøre? Har vi innarbeidet terminologi her? På fransk
> heter det «communion solenelle» eller «première communion»; deretter kommer
> «la confirmation». Det er et par år mellom hver seremoni.
> Det ser ut til at guttene fikk langbukser allerede etter første nadverd; de
> behøvde altså ikke vente til la confirmation. De ble sånn sett tidligere
> voksne enn protestantene i nord.
>
> Spørsmålene kan oppsummeres:
> 1. het det å gå for presten, eller hadde man blant konfirmanter et
> morsommere ord for disse timene i katekisme?
> 2. jeg er nesten sikker på at eksamineringen het overhøring.
> 3. har vi noen konvensjon for oversettelse av «den første nadverd» – eller
> er det innarbeidet at vi (feilaktig, men likevel) kaller dette
> «konfirmasjonen».
> 4. hva skal vi i så fall oversette «la confirmation» med?
> ————————————–
> Tom Lotherington
> 21 92 97 90 – 971 861 48 – 23 10 37 84
>
>
>