Jeg må innrømme at jeg ikke synes at disse kategoriene har så mye for seg, og at vi her har å gjøre med noe som kan se ut som en slags idionmer, så stor som variasjonen er og så påfallende logikkens ravær er.
Dessuten har jeg kommet på et eksempel som jeg selv synes er temmelig drepende for det meste av det som er sagt i denne anledning:
To kilo sopp, hvorav en kilo kantareller.
Kristian
—– Original Message —–
From: «Knut Johansen»
To:
Sent: Friday, August 31, 2001 1:19 PM
Subject: Re: Kommentar til Knuts gramm. regel
> Av Jons og især Dorthes bemerkninger under angitte overskrift ser jeg at
> jeg ikke kom helt heldig fra mitt forsøk på å finne en forklaring på
> reglene bak bruken av entall og flertall etter mengdeangivelser av
> grønnsaker. Jeg prøver igjen, i et litt roligere tempo denne gangen.
>
> Problemet var altså: Skal det hete «kjøpe to og en halv kilo taroer»
> eller «to og en halv kilo taro»?
>
> Dette problemet knytter an til følgende grammatiske merkverdighet:
>
> I forbindelse med grønnsaker bruker vi dels entall, dels flertall etter
> mengdeangivelser som «en, to, to og en halv kilo».
>
> Eksempler (jeg bruker kiloangivelser hele veien, noe som kanskje kan
> virke litt kunstig, men mengdeangivelser som en pose, en kasse, en sekk,
> et lass vil gi samme utslag):
>
> (Skjema A – entall) 2 kilo kål, 1,5 kilo kålrot, 5 kilo gulrot*, 1 kilo
> selleri, 1 kilo paprika, 1 kilo (gul – dvs. entall) løk, 1 kilo purre, 1
> kilo brokkoli, 1 kilo slangeagurk
>
> (Skjema B – flertall) 1 kilo poteter, 5 kilo gulrøtter*+, 1 kilo neper,
> 1 kilo rødbeter, 1/2 kilo tomater, 1 kilo bønner, 1/2 kilo erter, 2 kilo
> sylteagurker
>
> (Merket + betyr at jeg tror formen er den foretrukne.)
>
> Vi noterer oss at entallsformen i skjema A åpenbart ikke henviser til
> ett eksemplar, men snarere til en viss veibar, men utellelig MASSE av
> noe som for anledningen betraktes som et stoff. Etter skjema B blir
> grønnsakene betraktet som en veibar, men også tellelig MENGDE av
> enkeltgjenstander.
>
> Jeg forestiller meg at språkbruken ikke er tilfeldig (arbitrær), men at
> det finnes et sett mentale regler som tilordner de ulike grønnsaksortene
> til det ene eller det andre skjemaet, eller i noen tilfeller til begge,
> dog med preferanse for ett av skjemaene. — Disse reglene bygger neppe
> på objektive botaniske egenskaper ved hver enkelt grønnsak, men har
> snarere sammenheng med vår måte å håndtere dem på, den _prototypiske_
> måten de blir tilberedt og servert på og andre lignende ting.
>
> Selv før vi drister oss til å forsøke å formulere reglene, er det
> forholdsvis lett å se at _taro_ i så måte minner mer om helt sentrale
> eksempler nevnt under skjema B (flertall) enn skjema A (entall). Taroer
> er knoller på størrelse med _poteter_ og tilberedes og brukes omtrent
> som dem. — Dermed føles det riktig å la dem falle inn under det
> skjemaet.
>
> —– Spørsmålet blir så hva de nevnte mentale reglene består i. Den
> forklaringen jeg ga i mitt opprinnelige innlegg, var avgjort for løs. I
> virkeligheten er det sikkert vanskelig å komme fram til en formulering
> alle kan si seg enig i, men noe har vi da å gå etter: Entallsformen i
> skjema A betegner MASSE, flertallsformen i skjema B MENGDE. Det må
> rimeligvis være noe ved de grønnsakene som faller inn under skjema A,
> som gjør at de gjerne betraktes som – nettopp – MASSE, og omvendt med
> dem i skjema B, tellelig MENGDE.
>
> Jeg synes det ser ut som om massetolkningen av grønnsakene i skjema A i
> svært mange tilfeller kan bunne i at de gjennomgående, prototypisk,
> tilberedes og serveres _oppdelt_ og i en masseaktigform (som ikke ligner
> den de har når de vokser på jordet eller ligger i grønnsaksdisken), mens
> de i skjema B prototypisk går i gryta og kommer på bordet hele og
> intakte og dermed gjenkjennelige som enkeltgjenstander.
>
> Jeg understreker hele tiden dette med _prototypisk_: Tanken er at
> skjematilhørigheten bestemmes av det vi oppfatter som det vanligste
> tilfellet, det vi oftest treffer på, eller det som er den tradisjonelle
> måten å håndtere vedkommende grønnsak på.
>
> Hvorfor faller i så fall _rødbeter_ under skjema B? Jeg vet ikke, men
> det gjør de. Og hva med _squash_ og _aubergine_, hvilket skjema faller
> de inn under, ut fra nevnte tankegang? – Saken er vel den at de er så
> nye i det norske kjøkken at språket ikke har bestemt seg helt ennå. Det
> samme gjelder avgjort for _taro_. Derfor vil oppfatningene om
> skjematilhørighet være ulike, og det er så igjen grunnen til at folk som
> oss finner det naturlig å diskutere det.
>
> Etter min mening finnes det her, som de fleste andre steder, ferdige, om
> ikke helt klare, regler innbakt i språket. Er vi oppmerksom på dem, blir
> problemene kanskje litt mer oversiktlige – og i hvert fall mer
> interessante for en amatørgrammatiker som undertegnede.
>
> PS 1. Valgmuligheten ser ikke ut til å være til stede ved frukt og bær,
> hvor flertall er enerådende (moteksempler mottas med takk): (Skjema B) 2
> kilo epler, pærer, plommer, appelsiner, nektariner, ferskner; 1 kilo
> (hvite, røde – dvs. flertall) rips, 1 kilo (modne, store – dvs.
> flertall) solbær
>
> PS 2. I forbindelse med det problemet jeg har drøftet her, kan det skape
> forvirring at vi i noen tilfeller ikke umiddelbart kan se av formen om
> det dreier seg om entall eller flertall, fordi substantivet hører til de
> bøyningsklassene som ikke har endelse i ubestemt flertall. Men da kan
> vi, som man kan se av eksemplene ovenfor, teste grammatisk tall
> (numerus) ved å sette inn et adjektiv, siden adjektiver i disse
> sammenhengene samsvarsbøyes i numerus.
>
> PS 3. I dette innlegget har jeg tatt det som gitt at ordet _taro_ har
> regelmessig flertallsbøyning: _taroer_ — i motsetning til for eksempel
> _rips_ og _squash_, som ikke har endelse i ubestemt flertall.
>
> Knut Johansen
>
>
>
>