Av Jons og især Dorthes bemerkninger under angitte overskrift ser jeg at
jeg ikke kom helt heldig fra mitt forsøk på å finne en forklaring på
reglene bak bruken av entall og flertall etter mengdeangivelser av
grønnsaker. Jeg prøver igjen, i et litt roligere tempo denne gangen.
Problemet var altså: Skal det hete «kjøpe to og en halv kilo taroer»
eller «to og en halv kilo taro»?
Dette problemet knytter an til følgende grammatiske merkverdighet:
I forbindelse med grønnsaker bruker vi dels entall, dels flertall etter
mengdeangivelser som «en, to, to og en halv kilo».
Eksempler (jeg bruker kiloangivelser hele veien, noe som kanskje kan
virke litt kunstig, men mengdeangivelser som en pose, en kasse, en sekk,
et lass vil gi samme utslag):
(Skjema A – entall) 2 kilo kål, 1,5 kilo kålrot, 5 kilo gulrot*, 1 kilo
selleri, 1 kilo paprika, 1 kilo (gul – dvs. entall) løk, 1 kilo purre, 1
kilo brokkoli, 1 kilo slangeagurk
(Skjema B – flertall) 1 kilo poteter, 5 kilo gulrøtter*+, 1 kilo neper,
1 kilo rødbeter, 1/2 kilo tomater, 1 kilo bønner, 1/2 kilo erter, 2 kilo
sylteagurker
(Merket + betyr at jeg tror formen er den foretrukne.)
Vi noterer oss at entallsformen i skjema A åpenbart ikke henviser til
ett eksemplar, men snarere til en viss veibar, men utellelig MASSE av
noe som for anledningen betraktes som et stoff. Etter skjema B blir
grønnsakene betraktet som en veibar, men også tellelig MENGDE av
enkeltgjenstander.
Jeg forestiller meg at språkbruken ikke er tilfeldig (arbitrær), men at
det finnes et sett mentale regler som tilordner de ulike grønnsaksortene
til det ene eller det andre skjemaet, eller i noen tilfeller til begge,
dog med preferanse for ett av skjemaene. — Disse reglene bygger neppe
på objektive botaniske egenskaper ved hver enkelt grønnsak, men har
snarere sammenheng med vår måte å håndtere dem på, den _prototypiske_
måten de blir tilberedt og servert på og andre lignende ting.
Selv før vi drister oss til å forsøke å formulere reglene, er det
forholdsvis lett å se at _taro_ i så måte minner mer om helt sentrale
eksempler nevnt under skjema B (flertall) enn skjema A (entall). Taroer
er knoller på størrelse med _poteter_ og tilberedes og brukes omtrent
som dem. — Dermed føles det riktig å la dem falle inn under det
skjemaet.
—– Spørsmålet blir så hva de nevnte mentale reglene består i. Den
forklaringen jeg ga i mitt opprinnelige innlegg, var avgjort for løs. I
virkeligheten er det sikkert vanskelig å komme fram til en formulering
alle kan si seg enig i, men noe har vi da å gå etter: Entallsformen i
skjema A betegner MASSE, flertallsformen i skjema B MENGDE. Det må
rimeligvis være noe ved de grønnsakene som faller inn under skjema A,
som gjør at de gjerne betraktes som – nettopp – MASSE, og omvendt med
dem i skjema B, tellelig MENGDE.
Jeg synes det ser ut som om massetolkningen av grønnsakene i skjema A i
svært mange tilfeller kan bunne i at de gjennomgående, prototypisk,
tilberedes og serveres _oppdelt_ og i en masseaktigform (som ikke ligner
den de har når de vokser på jordet eller ligger i grønnsaksdisken), mens
de i skjema B prototypisk går i gryta og kommer på bordet hele og
intakte og dermed gjenkjennelige som enkeltgjenstander.
Jeg understreker hele tiden dette med _prototypisk_: Tanken er at
skjematilhørigheten bestemmes av det vi oppfatter som det vanligste
tilfellet, det vi oftest treffer på, eller det som er den tradisjonelle
måten å håndtere vedkommende grønnsak på.
Hvorfor faller i så fall _rødbeter_ under skjema B? Jeg vet ikke, men
det gjør de. Og hva med _squash_ og _aubergine_, hvilket skjema faller
de inn under, ut fra nevnte tankegang? – Saken er vel den at de er så
nye i det norske kjøkken at språket ikke har bestemt seg helt ennå. Det
samme gjelder avgjort for _taro_. Derfor vil oppfatningene om
skjematilhørighet være ulike, og det er så igjen grunnen til at folk som
oss finner det naturlig å diskutere det.
Etter min mening finnes det her, som de fleste andre steder, ferdige, om
ikke helt klare, regler innbakt i språket. Er vi oppmerksom på dem, blir
problemene kanskje litt mer oversiktlige – og i hvert fall mer
interessante for en amatørgrammatiker som undertegnede.
PS 1. Valgmuligheten ser ikke ut til å være til stede ved frukt og bær,
hvor flertall er enerådende (moteksempler mottas med takk): (Skjema B) 2
kilo epler, pærer, plommer, appelsiner, nektariner, ferskner; 1 kilo
(hvite, røde – dvs. flertall) rips, 1 kilo (modne, store – dvs.
flertall) solbær
PS 2. I forbindelse med det problemet jeg har drøftet her, kan det skape
forvirring at vi i noen tilfeller ikke umiddelbart kan se av formen om
det dreier seg om entall eller flertall, fordi substantivet hører til de
bøyningsklassene som ikke har endelse i ubestemt flertall. Men da kan
vi, som man kan se av eksemplene ovenfor, teste grammatisk tall
(numerus) ved å sette inn et adjektiv, siden adjektiver i disse
sammenhengene samsvarsbøyes i numerus.
PS 3. I dette innlegget har jeg tatt det som gitt at ordet _taro_ har
regelmessig flertallsbøyning: _taroer_ — i motsetning til for eksempel
_rips_ og _squash_, som ikke har endelse i ubestemt flertall.
Knut Johansen