1) Ad Argonia vs. Aargau, Tommy: Jeg vet ikke om en norsk leser uten videre ville oppfange stavemåten Aargau som «tysk flair». Ellers mener jeg at du (og med godt empirisk grunnlag!) kan stole på din egen Fingerspitzengefühl.
2)Ad dette tysk-italienske område generelt + Wagner spesielt: Ring Sverre Dahl!
PQ
—– Original Message —–
From: Tommy Watz
To: O-RINGEN
Sent: Thursday, December 05, 2002 3:29 AM
Subject: SPM: hollandsk/nederlandsk – men mest sveitsisk, og ikke så rent lite PRAT
O-ringen har i dag hatt en meningsutveksling gående vedr. bruken av «hollandsk» og «nederlandsk». Så vidt jeg husker var det (Unge) Bøe Lindgren som opprinnelig luftet denne problemstillingen i et spørsmål rettet til plenum. Til tross for de skråsikkert overbevisende og høyst autoritative innlegg som er kommet inn så langt, kan jeg ikke annet enn gi min fulle tilslutning til hans tvilrådighet her. Også for meg har ordet «nederlansk» en moderne klang, og også jeg forbinder det umiddelbart med hurtigløp på skøyter (fra Veerkerk til Potsma), mens en hollansk krukke for meg aldri vil bli noe annet enn en «hollandsk krukke». For ikke å snakke om «Den flyvende nederlenderen» jeg aldri vil klare å forestille meg uten orange trikot…
Faktisk stod jeg, for et par år tilbake, midt oppe i den samme problematikken – helt uten å vite det, før manuset kom tilbake fra vask. Det er mulig at Kristin Gjerpes oppslagsverker krøller seg i gremmelse, men i min oversettelse (for Tore Stubberud og hans lille forlag Valdisholm) av Edmondo De Amicis’ OM VINENS PSYKOLOGISKE VIRKNININGER – et kåseri holdt i begynnelsen av 1890-årene en gang – ble såvel Jan Havickzoon Steen som Bartholomeus van der Helst omtalt som «hollandske» malere. Og det rett og slett fordi utgangsteksten var italiensk, og fordi man på italiensk ikke har noe adjektiv tilsvarende «nederlandsk». Jo visst, de kaller Nederland for Paesi Bassi, mens «nederlansk» er og blir olandese! Og dessuten spurte (og spør) jeg meg – opprettholdt man, i Norge, dette skillet på De Amicis’ tid – mot slutten av det 19. århundret? Hvilke betegnelser opererte man med (her/der?) på den tiden da disse malerne virket – 1600-tallets omskiftelige Europa? Skal man i en skjønnlitterær oversettelse (det være seg i nyere eller eldre tekster) på død og liv rette seg etter de siste distinksjonene kunsthistorikere av i dag måtte være blitt enige om?
Dette leder meg – omsider! – over på mitt eget lille problem, som også angår problematikken «hvor nøyaktig/up-to-date/to-the-point/you-name-it skal man være?» Det gjelder stadig Fleur Jeaggy (som fremdeles er av sveitsisk herkomst, men skriver romaner på italiensk for et italiensk lesepublikum) og hennes roman PROLETERKA. Her omtaler hun en folkedrakt/bunad («Tracht») fra ARGOVIA. Argovia er det italienske navnet på kantonen som på tysk heter Aargau. Gjennom nettsøk har jeg funnet ut at dette er en av Sveits’ nordlige, til Tyskland grensende, kantoner, der majoriteten av befolkningen er tysktalende. (Men en riktig så festlig italiensk radiostasjon har de: «Radio Argovia». Beklager, Jon, men jeg gikk glipp av intervjuet med deg på P2, om Viskovitsj og alle dyrene, på grunn av den!) Nåvel… Jeg ville neppe ha kommet på tanken om å innføre det franske navnet på dette landområdet, Argovie, og det blir vel til at jeg benytter det tyske Aargau, siden forfatterinnen er opptatt av å gi sin italienske roman en viss tysk «flair». Men jeg opplever på ingen måte dette som opplagt eller innlysende, og jeg er ikke i stand til å se at det skulle være noen automatikk i dette. Her etterlyses, med andre ord, andres erfaringer og synspukter. Hva gjør man i tilfeller som dette…? Kryssende/overlappende språkområder…?
Til slutt et helt konket spørsmål. Google-søk på ordet LANDHELMI (= kursivert «sveitser-tysk» i Jaeggy’s roman) gav 0 – null – som resultat. Forsøksvise endringer av stavemåten bragte meg langt inn i Tristan-&-Isolde-myten – men så vidt jeg vet spilte Tristan harpe, og ikke horn (corno) som Jaeggy «oversetter» dette med. Kan dette være en dialektal benevnelse på de så berømmelige «alpehornene»? Noen der ute som vet ? Noen der ute som fremdeles leser alt dette – ???
Go’nafta,
Tommy