Til: Dere alle vise-konge-aften-dag-interesserte.
Fra: MoKro
Underholdende lesning om et kildekaotisk tema!
I Fortidsminneforeningen har vi sluttet med
julebord, fordi det ble så mange kollisjoner
med andre tilsvarende. «Det var det året jeg arbeidet
med, nei, nå heter det jobbet med,
«Helligtrekongersaften», at jeg så det strålende lys
på himmelen og fikk den ide, enn om vi heller feiret
julen på myåret – når antagelig alle elelr de fleste kan komme?»
Og det gjorde vi. Og det gjør vi.
Her er det jeg «tilfeldigvis» har i mitt eget arkiv på
«HelligTreKongersAften»: (Jeg tror mye er rappet fra den
eventyrlige «Brewer’s Dictionary of Phrase and Fable»):
GOD NYTT ÅR til ALLE!
HELLIGTREKONGERSAFTEN – 5. jan.
Dagen er egentlig 5. januar – eller 6. – mine kilder blir ikke
enige; men hvis det er den 13. kvelden etter jul, altså ikke etter julaften
men 1. juledag, som er første dag jul, da er den tolvte aftenen 5. januar –
forutsatt da at desember har 31 dager.
Men så har vi jo hatt den julianske kalender, som bl.a. introduserte
skuddår, som var en god forbedring, fra den forrige; egyptiske?
ptolemeiiske? hvor man etter hvert fikk sne til sankthans og innhøsting om
våren. Siden måtte den imidlertid justeres; i 1582 av pave Gregor 13. I bruk
i England til 1752, og i Russland til 1918.
Men 1. juledag = 25. des. 2. – 3. – 4. – 5. – 6. – 7. – 8. –
9. – 10. – 11. – 12. – 13.
26. 27. 28. 29. 30. 31. 1. 2. 3. 4. 5. 6
Shakespeare:
Twelfth Night – tittelen har intet med stykket å gjøre.
Antagelig kun fordi det fikk sin første oppførelse
5. januar 1602. (Eller 1601)?
Stykket heter følgelig også: Twelfth Night: Or, what you will.
1. linje: Hertug Orsino: If music be the food of love, play on!
Feiringen i England i gamle dager gikk tvers gjennom både jul og nyttår, og
Helligtrekongersaften var en like viktig markering som julaften. Great
merrymaking! Festivities derived from the Saturnalia of old Roman times
which was held at the same season. (Feiret Saturn syve dager etter 19. des.)
By the Julian Calendar (46.f.Kr.) Twelfth Night is Old Christmas Day. The
feast of the Epiphany – the manifestation of the Christ to the Gentiles; the
Wise Men from the East.
(epiphany = åpenbaring) (Epiphany = Helligtrekongersaften)
BEAN-KING – Rey de Habas – det barn (den unge) som blir utpekt til å spille
kongen på Helligtrekongersaften i The Bean-kings festival – the one who has
found the bean in the Tw.-n. cake.
He has found the bean in the cake. He has got a prize in the lottery, has
come to some unexpected good fortune. The allusion is to the custom of
hiding a bean in TWELFTH-NIGHT cakes. When the cake is cut up, he who gets
the bean is BEAN-KING.
on 30.12.01 18:17, Knut Johansen at knu-jo4@online.no wrote:
> Saken begynner vel å bli oppklart: Den beste oversettelsen av «Los Reyes» er
> nok helligtrekongersdag (6. januar) — NB med liten h. La meg bare tlføye at
> denne ble avskaffet som kirkefest i Norge i 1920 og erstattet med Kristi
> åpenbaringsdag, første søndag i januar. Nettopp ved å bruke en ‘foreldet’
> betegnelse kan man fremheve at det dreier seg om andre forhold og skikker enn
> dagens norske. — Trettendedagen er det samme som helligtrekongersdag.
> Helligtrekongersaften eller trettendeaften er dagen før, altså 5. januar.
>
> Hva «noen vise menn fra Østerland» angår – «magoi» i den greske grunnteksten –
> begynner jeg å bli mer og mer sikker på at en korrekt oversettelse ville ha
> vært «noen astrologer fra øst», ev. «stjernetydere» i stedet for «astrologer».
> Legg f.eks. merke til Matt 2,7, hvor Herodes «spurte dem nøye ut om _tiden_ da
> stjernen hadde vist seg». Matteus tillegger dem da heller ikke noen
> trollmannegenskaper. Store norskes lille artikkel om «magere» gitr et delvis
> belegg for dette: «Magerne, som sikkert hadde urgamløe røtter i iransk
> religion, ble etter hvert assosiert med astologi og spådomkunst, og
> betegnelsen ble enstydende med ‘stjernetydere, trollemenn’.»
>
> Et søk på Matt. 2:1 på Bible Gateway bekrefter dette: De nyeste
> bibeloversettelsene på flere språk har denne oversetteklsen.
>
> Bible Gateway:
> http://bible.gospelcom.net/bible?language=english&version=YLT
>
> At det skulle dreie seg om konger, er selvfølgelig noe som er diktet opp
> senere. Det samme er tilfelle med antallet.
>
> KJ
> —– Original Message —–
> From: «Jon Rognlien»
> To:
> Sent: Sunday, December 30, 2001 12:01 AM
> Subject: De hellige tre magoi
>
>
> Her ble det mange flotte avklaringer – hvem sier lediggang ikke fører til
> godt?
> La meg bare tilføye (for the record, as if anyone ever checks it out
> – where’s KJ, by the way?) at Hege opprinnelig nøyde seg med å
> benevne «Los reyes» – en grei nok benevning/forkortning, men sjelden
> på italiensk, tror jeg.
> At «mag»-ordet beskrives som gresk i ordbøker her til lands, betyr
> ikke at det ikke finnes på persisk. Det er en forbindelse i tidlig
> gresk/persisk tid, før de tidligere nevnte perserkrigene – og jeg
> mener det er noe med Sokrates og «mag»-anklager, eller er det
> tidligere? Her strekker ikke oppslagsverkene mine til – og derfor
> håpet jeg at noen skulle bite på agnet og diske opp med litt hardcore
> filologi.
>
> Jeg ser vi snakker om Helligtrekongersdag i tillegg til
> trettendedagjul – men er det ikke noe som gjerne omtales som
> Helligtrekongersaften? (Samme årgang som Hamlet! Hvor er de
> anglofone/file her?)
> Er ikke Helligtrekongersaften den beste oversettelsen, summa
> summarum? (eller blir det dagen før?)
>
> Og for å oppsummere de teografiske opplysningene som er kommet:
> – «magoi», disse som kom med gaver, de er altså ikke angitt som tre,
> ikke som tilhørende noen nasjon eller stamme, ikke med navn, hudfarge
> eller andre kjennetegn. OK.
>
> Forøvrig artig at de ikke dukker opp i «juleevangeliet», men i
> Matteus – og at de er innblandet i den lite hyggelige historien om
> Herodes og barnedrapene.
>
>
> j
>
> «…i sjelens glade pilgrimssang…»
>
>
>
>
>