Sorry, denne gikk bare til Isak.
Støtter Isak (og Dags) praksis varmt. Men hva med en kategori som ikke
er med i Isaks oppramsing, hva med The Sunday Times? Jeg har pleid å
kursivere.
Merete
Isak Rogde wrote:
> Hei, alle sammen!
> Hjertelig takk for innspill og info. Nå da det begynner å bli klart
> hva reglene tillater og ikke tillater, begynner jeg selv å SYNES noe i
> denne saken. Ettersom spørsmålet mitt dukket opp i forbindelse med et
> konkret oppdrag med svært hyppig bruk av skipsnavn, tillater jeg meg å
> sende kopi av vår lille meningsutveksling til min umiddelbare
> oppdragsgiver (Thorup) i Damm, særlig fordi jeg er blitt fortalt at
> forlaget er i ferd med å ta stilling til eventuelle retningslinjer for
> dokumentarutgivelsene der.
> Altså:
> Jeg ser ingen vesentlig prinsippiell forskjell mellom egennavn som
> Statoil, skomakerverkstedet Halvsålen, Rica Plaza Timbuktu, Colosseum
> kino, Nationalteateret, olabilen Putte, hurtigruteskipet Nordlys og
> seilskipet Endeavour. Jeg synes ikke noen av disse betegnelsene
> fortjener annen uthevelse enn stor forbokstav (= egennavn), og jeg ser
> ingen praktiske fordeler ved anførselstegn eller kusiv, i hvert fall
> dersom det ikke foreligger skjellig grunn til misforståelse. I den
> grad vi som yrkesspråkbrukere kan påvirke tendensene innenfor rammen
> av det tillatte (av og til gjerne ut over det også), råder jeg mitt
> forlag til å godta Endeavour osv. i overensstemmelse med ovenstående,
> selv om det for meg medfører en drøss med søk/erstatt i dette tilfellet.
> Hei & hå, Isak
>
> —– Original Message —–
> From: Knut Johansen
> To: O-ringen@eilert.no
> Sent: Tuesday, February 11, 2003 3:01 PM
> Subject: GRAMM. Re: SPM:anførselstegn
>
>
> Det er ingen tvil om at norske skriveregler tilsier at genitiv-s
> skal plasseres utenfor anførselstegn og kursiv i navn på dikt,
> filmer, aviser, båter osv., altså slik:
>
> «Sleipner»s kaptein frikjent
> Nå viste det seg at J.F. Giødwad, Fædrelandets ansvarshavende
> redaktør, …
>
> At man også kan skrive navn på båter og aviser etc. uten
> spesielle markeringer, er en annen sak. En annen sak er det også
> at man kan bruke omskrivninger.
>
> Det interessante i vår sammenheng er HVORFOR skrivereglene er som
> de er, NÅR anførselstegn og kursiv brukes.
>
> Svaret på dette er at skrivereglene avspeiler den spesielle
> grammatikken som gjelder for s-genitivkonstruksjoner i norsk.
>
> Historisk sett stammer genitiv-s selvfølgelig fra én av de
> endelsene substantivene hadde i kasus genitiv i norrønt. — Men i
> dag bøyes ikke norske substantiver i kasus, heller ikke i genitiv.
> Genitiv-s er dermed ikke å betrakte som noen _bøyningsendelse_ i
> moderne norsk.
>
> Hva er det da? Tja, noen kaller genitiv-s «et klitisk ord», andre
> kaller det – med et engelsk uttrykk, «et bound word», andre
> igjen «en partikkel». Hva man enn kaller det, er det klart at det
> er en byggestein som kan henges på det _siste_ elementet i en
> substantivfrase, for å markere et bestemt syntaktisk forhold
> mellom denne frasen og en annen frase i setningen. (Disse
> syntaktiske relasjonene kalles så av praktiske
> grunner «genitiv-konstruksjoner» eller «genitiver», noe som
> kanskje kan virke forvirrende.)
>
> Vi kan skrive:
>
> |Kongen|s tale
> |Asbjørnsen og Mo|s eventyr
> |Kongen av Danmark|s tale til stenderforsamlingen
>
> Ja, vi kan også skrive, eller i hvert fall si:
>
> |Det var søstra mi|s skyld
>
> Hvis vi markerer våre eksempler på samme måte:
>
> |»Sleipner»|s kaptein frikjent
> Nå viste det seg at J.F. Giødwad, |Fædrelandet|s ansvarshavende
> redaktør, …
>
> ser vi at substantivfrasene som genitiv-s er knyttet til, er hhv.
> «Sleipner» og Fædrelandet. Genitiv-s settes så etter disse.
>
> Nå er den norske grammatiken slik at genitiv-s er det ENESTE
> klitiske ordet («bound word») av denne typen i hele systemet. I
> hvert fall én norsk grammatiker, Arne Torp, mener at den isolerte
> karakteren av dette grammatiske trekket er forklaringen på at
> garpegenitiv med «sin/sitt/sine» har spredd seg fra Vestlandet (og
> Nord-Norge) til stadig større deler av landet. Ordet
> «sin/sitt/sine» er jo i bruk ellers i systemet, mens et fenomen
> som det klitiske ordet «-s» oppleves som systemfremmed (i talemålet).
>
> — På språk som HAR kasus genitiv (f.eks. russisk), bøyes
> substantiver, også propria (egennavn) i dette kasuset når
> konstruksjonene krever det, og da vil denne bøyningsendelsen
> tilhøre substantivet som sådan og komme INNENFOR
> anførselstegnet/kursiveringen.
>
>
> Knut Johansen
>
> —– Original Message —–
>
> From: Knut Johansen
> To: O-ringen@eilert.no
> Sent: Monday, February 10, 2003 11:03 PM
> Subject: Re: SPM:anførselstegn
>
> Tanums store rettskrivingsordbok, Noen rettskrivningsregler,
> s. XVIII:
>
> «Anførselstegn … bruker vi
>
> 1 …
> 2 ved titler og nvan på dikt, filmer, aviser, båtrer, bilder,
> musikkstykker o.l.: Olaf Bulls «Metope», seilskuta «Gjøa»;
> genitiv «Gjøa»s.
> 3 …»
>
> Dermed ikke sagt at anførselstegn MÅ brukes ved navn på skip,
> men bruker man det, skal genitiv-s stå etter siste anførselstegn.
>
> Hvis man skulle velge å bruke kursiv i tilsvarende navn i
> stedet, skal genitiv-s ikke være kursivert, altså slik:
> _Politiken_s redaksjon, _Vinduet_s første årgang, _Gjøa_s
> siste tur …
>
> KJ
>
>
>
>
>
> —– Original Message —–
> From: Isak Rogde
> To: O-ringen@eilert.no
> Sent: Monday, February 10, 2003 9:38 PM
> Subject: SPM:anførselstegn
>
> Hei, alle sammen.
> Jeg jobber med en dokumentarbok med en drøss med egennavn
> på skip. Skulle likt å høre hva der mener om følgende:
> SKAL skipets navn stå i anførselstegn («Nordlys»,
> «Endeavour» osv.)? (På engelsk bruker man kursiv uten
> anførselstegn.) I så fall, hva bør jeg gjøre med
> genitiven? Skal det hete «Endeavour»s eller «Endeavours»
> besetning? I Akunins LEVIATHAN har jeg latt skipsnavnet
> frekt stå uten utheving eller anf. (a la Grand Hotel)
> fordi det litterært sett har karakter av institusjon. Men
> det er nå det. Håper på noen meningsytringer.
> Isak.
>