Knut Johansen ytret:
>De som følger med på Finn-Erik Vinjes språkspalte i Programbladet,
>vil vite at dette er en av hans store kampsaker: Ifølge ham SKAL til
>være med i alle slike uttrykk, og han raser mot alle journalister
>som forbryter seg mot denne regelen
ja, der kan du se – nok et eksempel på at «språkfølelsen» er en lumsk
herre å tjene.
Jeg vil tro at min motvilje mot «til» i denne sammenheng er fordi jeg
har følelsen av at det preposisjonelle allerede er ivaretatt av
forstavelsen «an-«, slik det f eks er i «anrope» = «rope til», eller
«ansette» = «tilsette».
Men den «ankommende» er jo ikke alltid den «tilkommende», jeg er vel
vitende det. Jeg er vel det.
Men for meg blir det altså:
Toget ankom Bergen for sent = Toget kom til Bergen for sent.
dog:
*Vi kom til våre fulle fem dagen derpå = Vi ankom våre fulle fem dagen derpå
At tyskerne vil ha smør på flesk forundrer meg forsåvidt ikke, de er
jo så grammatikalsk fråtsende at de beholder kasus-bøyning selv om de
har preposisjoner. Snakker ikke germanister om at visse
preposisjoner «styrer» visse kasus? Som om ikke hele pointet med
preposisjoner var å overflødiggjøre kasusene! Ikke rart de tapte
krigen…
jon
>Jon Rognlien skrev – i et innlegg om «vel vitende, om eller ikke om»:
>
>»Og for å slenge på enda en redundant preposisjon (også her har vel
>alle en serie kjepphester som fortjener plass på vår felles stall):
>- ankomme til -«