Jeg synes dette er interessant lesning, med gode eksempler på feil og
mangler, men også greie innspill fra en vasker. Er det egentlig noe
problem at man får en dialog med vasker? Vi trenger ikke bli
forfjamset bare fordi en første-leser, som vakseren egentlig er,
tilkjennegir sine reaksjoner. Det gir oss jo bare en velkommen sjanse
til å tygge nok en gang på våre løsninger, og om vi da kommer fram
til at alt er såre vel, så er jo alt såre vel.
Jeg regner med at Knuts intensjon ved å sende ut disse notatene er å
invitere til ytterligere refleksjoner, ikke å pontifisere, som det
heter. La meg da, for min egen del, melde konsens med hans slutninger
i alle tilfellene bortsett fra:
2. Fremmendkar: Guttu har ingen sammensetninger med «fremmend-«, men
en hel rekke med «fremmed-» (fremmedarbeider, fremmedgjort, osv). Jeg
skjønner ikke hvor KJ vil med denne ublide konsonantkombinasjonen. At
det heter «framandkar» på nynorsk får så være.
13. Kraniometer: det høres ut som et verktøy, kanskje utfra analogi,
og jeg tror «det rare» ved ordet vel så gjerne kunne ivaretas av f
eks «kraniometrist».
15. «hvert løse ark» er kanskje noe annet enn «hver ledig stund»,
siden man umiddelbart visualiserer det ene arket etter det andre som
ender på bålet.
Jeg foretrekker altså å anse vakseren som en nyttig (men selvfølgelig
ikke alltid, det skulle blot mankere) medarbeider på vei mot et
endelig, ikke-perfekt manuskript til trykking – og ikke en djevelens
advokat som prøver å få meg lenket fast i skammens ormegård.
Forøvrig synes jeg ikke at Bjørn bør skrive «pannekaker» for
«dumplings» i Moby Dick. Ceterum censeo Carthaginem esse delendam –
en sørgelig aktuell problemstilling.
jon
At 17:42 +0100 18.03.03, Knut Johansen wrote:
>
>
>Rapport fra vaskefronten. — Jeg hitsetter ikke dette for å kaste
>skam over en bestemt vasker, som i mangt og mye har gjort en ålreit,
>om enn ikke helt fullgod innsats. (Jeg nevner for sikkerhets skyld
>at jeg også fant det på sin plass å skrive «TAKK!» i margen flere
>steder, på punkter der vaskerens merknader førte til fobedring av
>teksten.) Hensikten med offentliggjørelsen er at jeg tror mange av
>punktene kan være av interesse for mine kolleger, fordi sakene angår
>skrivemåter hvor vaskere og korrekturlesere svært ofte ikke har
>grundig nok kjennskap til den faktiske norm i riksmål/moderat
>bokmål. Vi må altså være på vakt.
>
>
>
>Det som står etter «SVAR:» under hvert punkt, er merknader jeg har
>ført inn i manus og markert med gule klistrelapper, slik at redaktør
>og vasker kan bli oppmerksom på problemene. Merknader i
>hakeparenteser er tilføyd her.
>
>
>
> Det dreier seg om en australsk roman hvor handlingen foregår i en
>straffekoloni på 1830-tallet. Forteller/hovedperson er straffange og
>fører et høyt og lavt språk om hverandre. (Flanagan: Gould’s Book of
>Fish)
>
>
>
>
>
>1.Legen sier at min hovedperson bør melde seg inn i en
>idrettsklubb.(I originalen: sporting club.)
>
>– Vasker vil ha idrettsforening. SVAR: 1210 treff på idrettsklubb
>på Google, norske sider. [Referansen her er for øvrig nåtidig, ikke
>1830 altså.]
>
>
>
>2. «En fremmendkar ga meg en på kjeften.»
>
>– Vasker skriver ? i margen. SVAR: Jeg henviser til belegg i
>Bokmålsordboka, og sier at dette er et fint ord å bruke akkurat her.
>
>
>
>3. Jeg skriver: «Vær så snill å ikke bli forferdet.»
>
>– Vasker vil ha «ikke å bli». SVAR: «Vaskeren må da se at det blir
>altfor stivt uten split infinitive!» — Rent generelt: Vaskeres
>aversjon mot split infinitive har ingen ting med den faktiske
>språkbruk å gjøre. Regelen hører kun hjemme i stiv, høy stil og
>kansellistil. Oversetter må lytte seg fram og velge fritt i ledige
>stilsammenhenger. [Flere forekomster.]
>
>
>
>4. Jeg skriver: «Jeg derimot spilte rollen som vandrende gesell …»
>
>– Vasker vil ha «Jeg, derimot, spilte rollen som …» SVAR: «Om
>komma eller ei, se Guttu: «derimot». [Guttu har treffende eks. uten
>komma.]
>
>
>
>5. Jeg skriver: «Men han kunne ikke si ordet maskin, bare brakk
>opp litt flere gugger med blod på gulvet»
>
>– Vasker markerer usikkerhet. «Heter også brekket brekte». SVAR:
>Jeg har belegg for «brakk» i denne betydningen hos Guttu (se «brekke
>III, 3). [Guttu skriver: «3. (i rm. også brakk, brukket), brekke
>seg, (ville) kaste opp.]
>
>
>
>6. Jeg skriver: «hundreogfemti slaver».
>
>– Vasker vil ha «hundre og femti». SVAR: Jeg henviser til
>Bokmålsordboka, artikkelen om «hundre»: «to hundre og femti el.
>tohundreogfemti», og Guttu, artikkelen som begynner med
>»hundrekrone»: «hundreogåtti el. hundre og åtti»
>
>
>
>7. Jeg skriver: «Siden følte jeg meg velvillig stemt mot menneskeheten»
>
>– Vasker vil ha «overfor» istf. «mot». SVAR: Se Guttu: «stemme III,
>2»: «vennlig stemt mot (el. overfor) noen. Jeg foretrekker «mot».
>[Tilsvarende rettelse et annet sted ved «takknemlig mot».]
>
>
>
>8. Jeg skriver: «Jeg husker at jeg ikke merket rommen hverken i
>munnen eller i strupen».
>
>– Vasker vil stryke «ikke». SVAR: Jeg henviser til Guttus artikkel
>om «hverken», hvor bruken av «ikke» + «hverken» forklares (og
>forsvares): «(med nektelsen ikke, når det kommer minst ett ord
>mellom den og hverken) det er ikke nødvendig hverken å skrive eller
>ringe.» [Flere forekomster.]
>
>
>
>9. Jeg skriver: «utsette folk for trusler og utpresning»
>
>– Vasker vil ha «utpressing». Jeg henviser til Tanum, hvor formene
>angis som valgfrie, og sier at jeg foretrekker formen med -sn-.
>
>
>
>10. Jeg skriver: «Både Kommandanten og Fengselslegen begynte å bli
>redd for at de skulle …»
>
>– Vasker vil ha «redde» – og retter etter samme prinsipp mange
>ganger i teksten. SVAR: Jeg skriver: Foreslår at vaskeren leser om
>samsvarsbøyning i F.-E. Vinje: Riktig norsk, a. 112 f i 2. utgave.
>[Her viser Vinje at samsvarsbøyning av adj. i predikativ stilling
>bortfaller i mange tilfeller (obligatorisk eller fakultativt), især
>når det følger en preposisjonsfrase eller andre ledd etter
>adjektivet. — Bortfallet gjelder først og fremst når basen står i
>flertall, som i mitt eksempel her.]
>
>
>
>11. Jeg skriver: «Det var det rene og skjære idioti»
>
>– Vasker vil ha: «den rene og skjære idioti». SVAR: Se Guttu under
>oppslagsordet «idioti»: den eller det! Det er viktig at teksten i
>denne boka ikke virker overkorrekt.
>
>
>
>12. Jeg skriver: «en av de pikareske romanene som i det forrige
>århundre hadde vært slik i vinden blant …»
>
>– Vasker stusser og skriver: «menes det ikke pittoresk?» også
>senere?». SVAR: nei da, det skal være «pikaresk». [Ikke noen stor
>sak, selvfølgelig, men tyder på for liten bruk av ordbøker under
>vaskearbeidet.]
>
>
>
>13. Jeg skriver: «mens den store kraniometer Johann Friedrich Blumenbach …»
>
>– Vasker stusser: «høres mer ut som et instrument? Orig.: craniometrist»
>
>SVAR: Det heter «en geometer» om en som driver med geometri. Følger
>det mønsteret.
>
>
>
>14. Jeg skriver: «men virkelig synd, … som enda ikke var tilgitt …»
>
>– Vasker vil ha «ennå». SVAR: ennå og enda er valgfritt som
>tidsadverb; enda obligatorisk foran komparativer.
>
>
>
>15. Jeg skriver: «på bålet kastet vi hver eneste protokoll, hvert
>eneste løst ark …»
>
>– Vasker vil ha «hvert eneste løse ark». SVAR: Vi sier «hver ny
>generasjon», «hver ledig stund» – dermed også «hvert eneste løse
>ark». (Se Norsk referansegrammatikk, s. 389.)
>
>
>
>16. Jeg skriver: «Jeg brydde meg langt fra om de ble hengt opp noe
>sted, og jeg brydde meg ikke engang om maleriene mine var naturtro
>eller korrekte …»
>
>– Vasker vil ha «om hvorvidt de ble hengt opp» og «om hvorvidt maleriene»
>
>SVAR: «om hvorvidt» blir kansellistil. Om problemet, se F.-E. Vinje,
>Riktig norsk, «Om hvorvidt» i slutten av kap. om konjunksjoner og
>preposisjoner, (s. 170 i 2. utgave). [Vinje skriver at det
>egentlig mangler et om i slike setninger, men at løsningen med
>bare ett «om» er den beste i de aller fleste tilfeller.]
>
>
>
>