28.10.02 23:05 skrev Knut Johansen
> Ibsen skriver i en sceneanvisning:
>
> Doktor Stockmann (når støyen har lagt seg): Men så vær da rimelige
>
> Bjørn Hermann skriver likeledes, også i sceneanvisninger, i sin oversettelse
> av O’Neill: Lang dags ferd mot natt:
>
> Begge flirer, … og når de kommer fremover, kikker de på faren og flirer enda
> bredere
> Når hun tar ordet igjen, er ansiktet hennes klart og rolig
>
Fikk lyst til å knytte en liten kommentar til noe som Knut med rette
behandler som en sidegren av hovedtemaet her.
Knut skriver:
> — Slike sceneanvisninger må skrives i presens, og omskrivning til grammatisk
> fortid er ikke mulig. Tiden i slike sceneanvisninger er _fiktiv_, i den
> forstand at vi skal suggereres til å føle at vi er til stede der og da, eller
> heller her og nå. Derfor vil «når» bli brukt som i ‘ekte’ presenssetninger,
> jfr. eksemplene under B 1 nok en gang. (F.E. Vinje mener at det snarere dreier
> seg om gjentatt tid her, jfr. eks. under B 2 av typen «Når han tier, er det
> tyst», og det kan muligens ha noe for seg, men jeg får det ikke til å stemme.)
>
Jeg tror forklaringen på denne bruken av «når» i sceneanvisninger er enklere
enn både Johansen og Vinje vil ha det til.
I de aller fleste skuespill er sceneanvisningene ikke tenkt for et lesende
publikum, men nettopp som scene-anvisninger — veiledning for skuespillere,
regi og andre fagfunksjoner innenfor teatret.
Hvis vi ser det fra skuespillerens side der han/hun står på scenen, foregår
jo dette nettopp i presens — her og nå, som Knut skriver. Akkurat idet
brødrene kommer fremover, kikker de på faren osv.
For skuespilleren er det i en viss forstand ikke noe fiktivt i dette: Teater
er en samtidig og sanntidig kunstart.
Heller ikke for tilskuerne er det — fremdeles i en viss forstand — noe
fiktivt i et slikt forløp: De ser jo med egne øyne at skuespillerne handler
i «real time» her og nå. For begge parter fortoner det som foregår på
scenen som eksempler på det Knut betegner som «(1) ‘ekte’ presens».
(Jeg ser her altså bort fra det fiktive i selve teaterfabelen — det som
gjør den så (potensielt) sterk, er jo at alle vet at dette er løgn og
fanteri, men er enige om å hoppe bukk over akkurat det — «suspension of
disbelief».)
Kyrre
_____________________________
KYRRE HAUGEN BAKKE
Harald Hårfagres gate 11, 0363 Oslo
Tlf +47 22 69 71 80
kyrre.haugen.bakke@broadpark.no
_____________________________