>For øvrig kan jeg melde at jeg selv lenge har lidd under en aversjon mot ordformen «purreløk», og gjentatte ganger sagt til meg selv og andre: Det heter ikke purreløk, det heter purre! — Men oppslag i Bokmålsordboka viser at ordformen er helt kurant. — Jeg kommer neppe til å bruke ordet for det, og jeg kan heller ikke se at det i noen sammenhenger kan gi noen stilistisk gevinst (skjønt hvem vet). Men min aversjon har i hvert fall vist seg uberettiget. (Antagelig oppsto den på den tiden jeg bodde i Danmark og ble bevisst om at danskene skiller mellom «porre» = «purre» på den ene siden og «purløg» = «gressløk» på den andre, hvilket jo er saken uvedkommende.)
>Knut Johansen
>Knut Johansen
[sic!]
Mor mi påstår at det heiter «lang(e)løk» i Bergen – ingen sa visst purre. Eg veit no ikkje heilt ….
Men Dobbel-Knut, eg lurer på kven av deg som hadde aversjon mot purreløk og kven som ikkje vart oppbrakt over noko språkfenomen? Er det snakk om ein kvantemekanisk Knut eller berre ein Diakron-Knut?
Mvh
Erte-Bård