Hvis du sikter til de nye episodene med Conrad Sejer så må jeg få påpeke at
dette foregår i Drammen. Drammensdialekta (korrekt a-ending denne
sammenhengen) likner mye på den østlige oslodialekta, likevel måtte jeg
(33), som ditt avkom, sukke og stønne en hel del før jeg skrudde hele skiten
av. Makan til innstudert og fullstendig uoverbevisende ungdomslingo har jeg
ikke hørt siden Wam & Vennerøds velmaktsdager.
Harald Grenne
934 90 209
—
Rock stars …
is there anything
they don’t know?
– Homer Simpson
> From: Bård Eskeland
> Date: Fri, 15 Nov 2002 12:01:15 +0100
> To:
> Subject: Re: En slags oppsummering – morsan/farsan
> Resent-From: O-ringen
> Resent-Date: Fri, 15 Nov 2002 12:28:29 +0100
>
> Har me vore inne på dette?:
>
> Ein ting er kva ein nyttar _om_ foreldra sine, noko anna kva ein seier _til_
> dei. På den norske krimmen i går sa ein av dei ungdomskriminelle «du, muttern»
> eller noko slikt. Filmnerdsambuaren min sleppte ut eit livstrøytt lite stønn,
> slik ho alltid gjer når ho ser usannsynlege scener som freistar å vera
> naturlege (dei verste kalkunmomenta kallar dei visst «moment of shit» i desse
> filmkrinsane — korleis omset ein det??). Eg prøvde å overtyda henne om at
> dette ikkje var usannsynleg Oslo-tale, men at det ville vore meir sannsynleg
> om det ikkje var i tiltaleform. Den sereigne teaterskuleintonasjonen som song
> i bakgrunnen under diskusjonen, styrkte ikkje argumentet mitt, kjende eg.
>
> Mvh
> Bård
>
>
> —– Original Message —–
> From: «kari bolstad»
> To:
> Sent: Tuesday, November 12, 2002 1:40 PM
> Subject: En slags oppsummering – morsan/farsan
>
>
>> Dette var gøy! Mye respons på
>> morsan/farsan-problematikken er kanskje ikke
>> tilfeldig? Ladede ord for de fleste av oss.
>>
>> Her er det mye sosiologi, som Bård E. allerede har
>> nevnt. Og geografi!
>>
>> Mine egne fire besteforeldre kom fra henholdsvis Asker
>> (bondeasker), Valdres, Sogn og Seljord. Av dem var det
>> bare morfar fra Seljord som sa mamma/pappa om sine
>> foreldre, dét later til å ha vært ganske vanlig i
>> Vest-Telemark – hvor en også hadde en tendens til å gi
>> folk kjælenavn som fulgte dem hele livet. Således het
>> en rekke av mine etter hvert avdøde slektninger Tulla,
>> Lalla, Duttu osv. – og en meget gammel mann het sågar
>> Duttemann.
>>
>> Faren min, som er født på ei fjellhylle i Luster
>> (plassen heter Fuglesteg – det sier vel alt!)hadde
>> ikke noe til overs for sånt kliss, og ville altså ikke
>> selv bli kalt pappa. Mannen min er fra Skjåk, fra et
>> småbruk med ti barn, og han sier at ingen han kjente i
>> bygda, sa mamma/pappa – bortsett fra noen få
>> innflyttere.
>>
>> Dette får meg til å anta at mamma/pappa har vært mer i
>> bruk i byene – når en altså ser bort fra det følsomme
>> Telemark. (Jeg snakker nå om «gamle dager».)
>>
>> Jeg ser foreløpig ingen åpenbar løsning på mitt
>> problem, men har fått mye å tenke på. (Meretes
>> innspill med en tenkt bergensk variant av mutter’n og
>> fatter’n viser hvor innmari vanskelig dette kan være.)
>>
>> Takk for innspillene!
>>
>> Hilsen Kari
>> – helt uten urbane røtter
>>
>>
>> =====
>> Kari Bolstad
>> Camilla Colletts veg 3
>> N-3715 Skien
>> Tlf. ( 47)35524942
>>
>> ______________________________________________________
>> Se den nye Yahoo! Mail på http://no.yahoo.com/
>> Nytt design, enklere å bruke, alltid tilgang til Adressebok, Kalender og
>> Notisbok
>>
>>
>
>