Fint å se vi er enige, Knut – men jeg stusset litt over din tolkning
av Vinjes eksempelsetning – det ser ut som om du ikke ser
tvetydigheten der –
Den ene tolkningen er: «Han har hatt bilen, og bare den, ingen andre
transportmidler, han har mistet trikkekortet og sykkelen er punktert,
i kort tid» og det er jo noe annet enn: «Han har hatt bilen bare i
kort tid, han har nettopp kjøpt den.»
Eller?
jon
At 15:23 +0100 09.01.02, Knut Johansen wrote:
>Nei, Dorthes vasker har nok ikke rett, slik Tone gir inntrykk av med
>sitt sitat fra Finn Erik Vinjes «Moderne norsk» (1976). (Se Tones
>innlegg nedenunder). Det finnes ingen entydig regel for plasseringen
>av fokusadverb som «bare», hvis det er den reelle språkbruken,
>skriftlig som muntlig, man tar utgangspunkt i. I prinsippet kan
>»bare» stå på samme plass som setningsadverb («ikke» etc.) uansett
>hvilket ledd ordet fokuserer på (så lenge fokus ikke er subjekt i
>setningen). — Se Norsk referansegrammatikk, s. 915-920, især s.
>916-918. Jfr. s. 821-822.
>
>Det er bare blitt slik («bare» viser til hele setningen)
>Vi har bare sunget litt («bare» viser helst til «litt»)
>Jeg skal bare ha melk («bare» viser til «melk», men bidrar mer til
>setningens mening enn akkurat det)
>Partiet vil bare få høyst to mandater («bare» viser til «høyst to
>mandater», men bidrar mer til setningens betydning enn bare det)
>
>Med fokus på subjektet:
>Bare Jens var negativ
>(Bedre: Det var bare Jens som var negativ)
>
>Tone har rett i at det finnes tilfeller hvor setningene dermed blir
>flertydige på skrift, fordi skriften ikke sier noe klart om hvor
>setningstrykket er plassert. Av den grunn kan det i visse tilfeller
>være nyttig å plassere «bare» foran leddet ordet virkelig fokuserer
>på, og det er den rasjonelle kjernen i Vinjes utredning. (Men
>eksempelet hans er dårlig, synes nå jeg: «Han har bare hatt bilen i
>kort tid» er en helt grei setning, ikke noe dårligere enn «Han har
>hatt bilen bare i kort tid» eller: «i kort tid bare».)
>
>Jeg tror jeg ville omformulert hele regelen og ganske enkelt sagt at
>vi har muligheten til å plassere «bare» foran fokusleddet i stedet
>for på «ikke»-plassen dersom vi føler behov for å klargjøre eller
>framheve hvilket ledd i setningen ordet «bare» fokuserer på.
>
>I de fleste tilfeller vil meningen framgå nokså klart av
>sammenhengen, og da er det ingen grunn til å flytte «bare» bort fra
>dets naturlige plass i setningen. Svært ofte vil «bare» også tilføre
>meningsnyanser til hele setningen, og det gjør plasseringen på
>»ikke»-plassen (midtfeltet) enda mer naturlig.
>
>Dorthes eksempler faller i den siste kategorien: Setningene er klare
>og greie og rimelig entydelige med naturlig, utvungen plassering av
>»bare». Derfor er det ingen grunn til å flytte «bare» til posisjonen
>foran fokusleddet.
>
>Konklusjon: Vaskeren oppfatter helt feilaktig en pragmatisk regel,
>som kommer til anvendelse i spesielle situsjoner, med en generell
>regel. Dorthe kan altså ta det helt med ro; hun bryter ingen
>»læreboknormal».
>
>KJ
>
>—– Original Message —–
>From: «Tone Formo»
>To: «O-ringen»
>Sent: Wednesday, January 09, 2002 10:22 AM
>Subject: Re: Det er ikke bare, bare
>
>
> > Kjære Dorthe.
> > I dette tilfellet har nok vaskeren rett, selv om jeg kan være
>enig med deg i
> > at de foreslåtte rettelsene gjør språket stivere. F.E. Vinje skriver i
> > «Moderne Norsk» (U-forl. 1976, s. 194) at adverbialer som «også, sikkert,
> > nesten, bare» ofte skaper leddstillingsproblemer. Adverb av denne art
> > (utpekende adverb) får i talen oftest samme plass som adverb som «ikke, jo,
> > visst» vanligvis har, dvs. etter det finitte verbet. Men i talen gir trykk
> > og tonelag utvetydig beskjed om den rette tolkningen. Slike midler har ikke
> > skriften (utenom kursivering); derfor er det her nødvendig å plassere det
> > utpekende ord tett inntil det ledd det hører til, skriver Vinje og gir et
> > eksempel som er helt i tråd med dine:
> > «Han har bare hatt bilen i kort tid» – skriv (hvis det er meningen): «Han
> > har hatt bilen bare i kort tid (eller: «i kort tid bare»).
> > Vi har altså talespråk- og skriftspråkforskjeller her. Og min egen
> > synsing er (i likhet med din) at skriftspråkvarianten er stiv og
>kanskje bør
> > forbeholdes tekster som krever høyprosa, mens
>talespråkplasseringen av dette
> > og andre adverber er den som svarer best til min egen språkfølelse for hva
> > som er lett og smidig norsk.
> > Er også spent på hva andre mener.
> > Tone
> >
> > —– Original Message —–
> > From: «Dorthe Erichsen»
> > To: «O-ringen»
> > Sent: Wednesday, January 09, 2002 9:32 AM
> > Subject: Det er ikke bare, bare
> >
> >
> > Hei,
> >
> > «Bare skal stå til det ordet det beskriver» – sier han som har vasket min
> > oversettelse av Bogen om barnet.
> >
> > Men er dette en regel uten unntak? Jeg vil gjerne høre andres mening om
> > dette.
> >
> > Eks:
> >
> > «Hvis det bare er den ene av foreldrene som vil ha barnet i sengen…»
> >
> > rettet til:
> >
> > «Hvis det er bare den ene av forel….»
> >
> >
> > Eks 2:
> >
> > «Det er ingen lov som sier at elskov bare skal finne sted på stuebordet..»
> >
> >
> > rettet til:
> >
> > «Det er ingen som lov sier at elskov skal finne sted bare på …»
> >
> >
> > Eks 3:
> >
> > «Ørene bør bare renses med en håndklesnipp»
> >
> > rettet til:
> >
> > «Ørene bør renses bare med en håndklesnipp».
> >
> >
> > Etc. etc.
> >
> > —-
> >
> > Hva mener andre om disse rettelsene?
> >
> > Jeg mener at dette er unødvendige rettelser, som faktisk også gir stivere
> > språk. Men vet at dette er «læreboknormalen». Hva synes andre?
> >
> >
> > Dorthe
> >
> >