Å fortære partneren må da være det stikk motsatte av å forstøte ham…
Han stakkaren til Tom blir vel heller forkastet.
Mitt problem er ellers at «déréliction» er en tilstand, ikke noe man blir utsatt for.
Jeg håpet kanskje gode gamle Raknes hadde tatt ordet med, men den gang ei.
Og så er det dette med «støt» som danner et slags ordspill… som kanskje passer bra, for alt jeg vet – Tom har ikke sagt stort om stil og tone.
Anne
—– Original Message —–
From: «Jon Rognlien»
To:
Sent: 25. november 2002 22:26
Subject: derelictio – dronningbien
jeg har fulgt denne debatten med stor interesse – jeg synes her
problematikken om antikvert språk får en ny vri, ikke minst fordi
«forstøtning», slik kateketen, var det vel, ganske riktig pekte på,
er et ord som er «selv-forklarende».
Jeg synes det høres ut til å passe glimrende i konteksten Tom nevner,
og jeg assosierer til den type avvisning enkelte insekter benytter,
som til tider kan gå så langt som til regelrett fortæring av
partneren. Kanskje noen, som meg, assosierer til Marco Ferreris
ypperlige film «L’ape regina» (Dronningbien) (ca. 1963) der Ugo
Tognazzi spiller en mann som gradvis blir mer og mer tøffel etter at
han først har sjarmert, så har satt barn på sin viv, hvorefter hun
FORSTØTER ham…
Ja, det er akkurat det hun gjør. Han ender på pikeværelset i sitt eget hjem.
jon
>Det siste du sier, Anne, er jeg oppmerksom på. Det kan nok tenkes at fransk
>litteratur har dårlig rykte her i landet, fordi vi (oversetterlauget) ikke
>har vært flinke nok til å tone ned den franske retorikken. Men dette er jo
>et tema for seg, som kunne være gjenstand for et helt seminar. Det er mildt
>sagt ikke uproblematisk.
>Din ytring under b) må jeg bare notere som en av flere motstridende
>meningsytringer. Minst én i o-ringen er kvalifisert uenig. Selv mener jeg
>(generelt) at hvis et ord er en presis gjengivelse av originalens ord, så må
>det kunne brukes, til tross for at det kan være et gammelmodig, eller
>sjelden brukt ord. Særlig hvis det også i originalen er gammelmodig eller
>sjelden.
>Men hvis det du sier under a) er riktig, er vi tilbake i det leksikalske.
>Hva er da den adekvate oversettelse av «déréliction»? (Denne runden i
>o-ringen ville neppe ha oppstått, dersom ordet hadde forekommet som
>oppslagsord i din ellers utmerkede blå ordbok!).
>Og ja og nei, det handler ikke bare om den ubotliga ensamhet, som noen hver
>kan ha opplevd straks etter at ködets lust midlertidig har utspilt sin
>meningsbærende rolle. I min kntxt handler det om en anelsesløs, aldeles
>uerfaren elsker som forstøtes («utstøtes» vil her kunne oppfattes fysisk) i
>det øyeblikk han ikke har mer å gi. Bare hunndyr av enkelte gresshoppearter
>(knelere) oppfører seg verre overfor sine elskere.
>Oppsummering: Jeg la «forstøtelsen» ut på høring i o-ringen. Det har vært en
>interessant runde med innspill. Noen har hatt innsigelser mot ordvalget, men
>ingen har kommet opp med noe bedre forslag.
>Jeg år nå inn i en periode med hjemmevask av eget manus og kan ikke
>garantere at o-ringen vil bli spart for flere sære forespørsler.
>Tom Trussel
>————————————–
>
>—–Opprinnelig melding—–
>Fra: Anne Elligers [mailto:ellig@online.no]
>Sendt: 25. november 2002 18:45
>
>
>Bedre sent enn aldri: det er vel «själens ubotliga ensamhet» det er snakk
>om. Ville ikke bruke «forstøtelse». Det er a) ingen adekvat oversettelse av
>déréliction, og b) neppe brukbart i en tekst av i dag. Franskmenn bruker mye
>større ord enn vi.
>
>anne
>
>-