Problemet i dette er vel at norsk har pådratt seg et betydelig
handikap ved å la høflighetsformer synke hen i det obsolete. Som
kjent eksisterer BARE høflighetsformer på engelsk (bortsett fra når
man snakker med gud), og derfor markerer de flittig ved hjelp av
titler.
Det vi «egentlig» skal gjøre når en ung mann er hjemme hos sin venn,
moren til vennen serverer kaker, og han sier «Your cakes are simply
delicious, Mrs Saunders» er:
«Deres kaker er aldeles vidunderlige» – UTEN noen navneangivelse, vil jeg tro.
Men hvis denne teksten foregår i et post-68 miljø, blir det rart.
Vi kan komme oss unna ved å fjerne eiendomspronomenet (eller
tiltaleformen – en løsning jeg blir stadig mer glad i i oversettelser
fra italiensk)
«Disse kakene var da aldeles skjønne»
For hvordan ser det egentlig ut med :
«Dine kaker er rasende deilige, mrs Saunders»?
Temmelig rart, synes nå jeg.
Generelt abonnenerer jeg her, som så ofte ellers, på de synene som
hevder måtehold. Noen få, velplasserte markeringer gjør seg som
oftest bedre enn en «konsekvens» som ender som et språklig skred.
Yessir, I can boogie too.
j
PS – til en forlengst passert debatt, som jeg dengang ikke hadde tid
til å dykke ned i – jeg syens det er helt relevant å bruke ordet
inkontinens i betydninger utover det rent urinale på norsk. Det betyr
jo bare at man ikke klarer «å holde på noe», «holde seg», og jeg tror
eksempelet som ble nevnt forklarer seg helt selv hvis man bruker
«inkontinens» i den norske teksten. Jeg bruker det faktisk ikke så
rent sjeldent selv, f eks når jeg skal karakterisere mediestrategien
til typer som Erling Fossen (som vel har roet seg noe i det siste).
Men en slik bruk av slike ord kan det godt hende skyldes smitte fra
latinsk-tilvenningen.
Gad for øvrig vite om rette vedkommende leser dette …
>
>Svar fra Isak:
>Hei, Stian.
>Jeg er helt enig i resonnementet ditt, til hver minste detalj —
>unntatt det rent «tekniske», altså stavemåten. TV har stort sett
>lagt seg på mr, mrs og miss, og Språkrådet er i tvil (iflg. tlf.
>samt.). Personlig foretrekker jeg store forbokstaver: Mr., Mrs., og
>Miss (og den nøytrale hunkjønnstiltalen Ms.), på samme måte som jeg
>ville skrevet Herr og Frau fra tysk. Punktum bak er noe Språkrådet
>har funnet på, uten bevissthet om at MED punkum er amerikansk og
>UTEN punktum britisk. Men skitt au. Imidlertid: Miss uten punktum
>bk, da det ikke er noen forkortelse. I sjeldne tilfeller skriver jeg
>mister fullt ut, men bare i replikker og kun i betydningen «du
>kamerat» (el. lign.) slik vi ville brukt ordet på norsk. I samme ånd
>skriver jeg Lord som tittel, men lord som vanlig substantive: Altså:
>»Jeg spurte Lord Ashly, og lorden svarte …» Osv.
>Vel, det er min løsning, og den må gjerne gjøres til gjenstand for debatt.
>Uansett hvilket prinsipp man velger, mener jeg i hvert man bør være
>konsekvent.
>Isak
>
>—– Original Message —–
>From:
>To:
>Sent: Saturday, January 11, 2003 3:22 PM
>Subject: DEBATT: strategi(2), mrs
>
>Hei igjen!
>
>Her kommer del to av strategiproblemene mine og denne gangen er temaet
>tiltaleformer, nærmere bestemt mrs. La meg forklare.
>
>Vanligvis tar jeg med meg former som mister, sir og miss over fra engelsk
>til norsk. Det er flere grunner til dette, men de viktigste er at disse
>formene og deres norske motstykker ofte brukes med en viss nyanseforskjell.
>Ingen norsk samtidstekst ville finne på å bruke herr Johnsen, mens mister
>Johnson er slett ikke er utenkelig i mange sammenhenger på engelsk. Ved å ta
>med den opprinnelige formen over til norsk synes jeg denne bruksforskjellen
>ivaretas uten at det blir påtrengende for leseren. Det er dessuten som regel
>ikke noen hemmelighet at handlingen tross alt utspiller seg i et annet
>språkområde enn det norske, og dermed kommuniserer disse formene uanstrengt
>til norske lesere av en oversatt tekst. I tillegg til at de hever
>presisjonsnivået i oversettelsen, fungerer de som lokalkoloritt. (Hvorvidt
>disse argumentene er gyldige fra mindre språk enn engelsk skal jeg la være
>usagt.)
>
>Så til problemet: Mrs.
>
>Så vidt jeg har klart å lese meg til har ikke dette noen skriftlig form som
>skiller seg fra forkortelsen, i motsetning til mr/mister. Man kan velge om
>man vil bruke punktum eller ikke, og selv om det uttales f.eks. «misses»
>»eller «missus» avhengig av kontekst, skrives det alltid Mrs. (Det samme
>gjelder i og for seg også det statusnøytrale Ms.)
>
>»Fru» er helt uaktuelt i en tekst som «Haunted Ground», en moderne
>kriminalroman, og jeg synes ikke jeg kan omgå hele problemet ved å droppe
>disse formene. Selv vil jeg gjerne bruke mrs (med liten bokstav og uten
>punktum) som om det var et helt vanlig ord, men jeg er usikker på om jeg
>KAN.
>
>Synspunkter?
>
>Mister Omland,
>finnes igjen i arktiske strøk