Knut skriver om forskjellig språklige registre, særlig har han mye til overs
for det folkelige register. Register og register, fru Blom. Jeg stusser
alltid når den engeske språkvitenskapelige og i *translation studies* så
gangbare termen «register» anvendes på norsk. I norsk språkbruk har jo
*register* etablerte områder som «fortegnelse» (Folkeregisteret) eller
rekkevidde (stemmeregister), ja, man kan forsåvidt si at «register» allerede
spenner over et vidt register av bruksområder.
Men «register» i den betydning Knut bruker ordet, lyder som en anglisisme i
mine ører. Jeg har (tror jeg nok) unngått å bruke ordet i denne betydning,
og har søkt løsninger som «stilnivå», «kontekst», iblant «stemmeleie». (Når
jeg nå sjekker, er det helst «stilnivå» jeg har brukt i mine
translatologiske skrifter — og min engelske oversetter har gjengitt det med
nettopp»register»!)
Kan vi prøve å finne et bedre norsk ord? Enda bedre enn «stilnivå» ?
Per
—– Original Message —–
From: «Knut Johansen»
To: «O-ringen»
Sent: Sunday, January 26, 2003 12:39 AM
Subject: DEBATT. Riktig og galt, var MATPAT: nellikspiker
Det var artig å se Per Qvale (i et innlegg med overskriften «MATPAT:
nellikspiker) sette min bruk av ordet «nellikspiker» i en matepistel i
Klassekampen i forbindelse med diskusjoner som ble ført her på O-ringen på
førjulsvinteren i fjor. Jeg må faktisk innrømme at jeg valgte ordet
«nellikspiker» med velberådd hu, og samtidig sendte en vennlig tanke til
vårt medlem Eva Storsveen og hennes innlegg 15. nov. – i tråden «Tenker på
et tre».
Jeg tenkte på å kommentere Evas utspill den gangen, men det ble ikke noe av.
Nå griper jeg sjansen – først og fremst for å sette det inn i en større
sammenheng.
Eva skrev:
«Fægri forteller … at det har vært mye tull rundt det botaniske navnet på
kryddernellik (som altså ikke heter nellikspiker!)»
Det er viktig å få avklart at det botaniske navnet på plantearten vi får
krydderet fra, nå er _Syzygium aromaticum_ – især fordi andre, eldre navn
frendeles er i omløp, og det er også viktig å få avklart at det norske
botaniske navnet er «kryddernelliktre».
I fremstillinger av _botanisk karakter_ er det ut fra det ovenstående og
også av andre grunner helt på sin plass å bruke betegnelsen «kryddernellik»
om krydderet, som er tørkede blomsterknopper fra nevnte plante.
— Andre betegnelser er naturligvis i omløp, og etter min mening er det
slett ikke riktig å oppfatte disse som feilaktige (det er jo det som ligger
i dommen «som altså ikke heter!»), forutsatt at de brukes innenfor _de
språklige registrene_ de hører hjemme i.
I detaljhandelens språklige register går krydderet overveiende under
betegnelsen «nellik» – med tilføyelsen «hel» eller «malt», alt ettersom. Det
er disse navnene man vil se på forpakningene og i lagerlister. Som
oversetter mener jeg det må være helt OK å holde seg til dette i en tekst
som beveger seg i eller svipper innom dette registeret.
I det språklige registeret hvor oppskrifter hører hjemme, brukes dels bare
«nellik», dels «hel nellik»/»malt nellik», dels «nellikspiker».
Den siste betegnelsen har en klart folkelig karakter, men dette er jo også
et register man må være fortrolig med og vite å anvende, om det så er som
oversetter eller skribent.
I sammenheng med julen, f.eks., vil det ha avgjørende betydning for tekstens
valør om man velger «nellikspiker» eller «hel nellik» resp. «kryddernellik»
i en omtale av nellikduftende appelsiner hengt opp i røde silkebånd, ja for
den saks skyld juleskinken og diverse andre julefrokostretter. — Her vil
«nellikspiker» gjenskape den gode julefølelsen på en helt annen måte enn det
merkantile «hel nellik» eller det botaniske «kryddernellik».
Når jeg valgte å bruke «nellikspiker» i min epistel, var det helt bevisst
for å slå et slag for den folkelige betegnelsen på fenomenet. I
tekstsammenhengen passet det også utmerket, fordi det jeg ville betone var
at man ikke tømmer «nellik», tenkt som en substans, ned i gryta, men
omhyggelig tar et bestemt antall, nemlig en tre-fire stykker, av de tørkede
blomsterknoppene fra kryddernelliktreet, mellom fingrene og slipper ned i
gryta. Ved å bruke «nellikspiker» synes jeg at jeg får understreket det
tellelige aspektet.
«Nellikspiker» er også et godt ord å bruke i en tekst som den jeg skrev,
fordi ordet er bygd opp slik at man blir minnet om den konkrete _formen_ på
enkeltbestandelene av dette krydderet. Opphavelig lå denne formen da også
uttrykt i ordet, siden «nellik» stammer fra nedertysk ‘negelken’, liten
nagle. Denne konkrete referansen er så blitt borte etter at ordformen har
forvitret til «nellik», men i folkespråkets «nellikspiker» er referansen så
blitt rekonstituert, noe som altså kan utnyttes som en gevinst i litterær
sammenheng.
(At «nellikspiker» innenfor et helt annet språklig register brukes som en
betegnelse på visse støpte stifter, er også noe man bør vite, i tilfelle man
skulle få bruk for det.)
— Mitt generelle anliggende er å advare mot troen på at folkelige
betegnelser er feilaktige når de avviker fra de betegnelsene fagfolk innen
det ene eller det andre felt er blitt enige om å bruke. Fagspråket er
hverken mer eller mindre enn ett blant flere registre, som selvfølgelig og
for alle del bør pleies med omhu. Men det finnes til enhver tid andre
registre, og de bør pleies med ikke mindre omhu.
Noen illustrerende eksempler:
Slår man opp på «reinmose» hos Guttu, får man opplyst at dette er et
«feilaktig navn på reinlav». Det er bare ikke sant. «Reinmose» er et
folkelig navn på «reinlav», og i enkelte sammenhenger (f.eks. i
blomsterdekorasjonssammenheng) vil man som oversetter/skribent ende helt på
jordet om man omtaler denne veksten som «lav» i stedet for mose. (Omvendt
vil man kunne ende på et skråplan om man bruker ordet «reinmose» i et
register hvor det ikke hører hjemme.)
Vitenskapelig sett er lav på ingen måte planter – like lite planter som
meitemark og cyanobakterier, eller for den saks skyld du og jeg, og dette må
man passe på når man arbeider innenfor et vitenskapelig register. Men er det
helt andre registre det er snakk om, er det meningsløst å distansere seg fra
denne typen ordbruk.
Slår man opp på «amaryllis» i Store norske leksikon, får man vite at ordet
_feilaktig_ brukes som en betegnelse på slekten Hippeastrum,
ridderstjerne. — Men betegnelsen er så langt fra feilaktig i gjengivelse av
dagligtale eller for den saks skyld blomsterhandlerspråk – den er tvert imot
den eneste riktige.
Osv., osv. – tenk bare på språk- og nasjonalitetsbetegnelsen «hollandsk»,
som innenfor visse bestemte registre brukes kontrastivt til «nederlandsk»,
men som i andre registre igjen – skal vi si «folkelig ell. ledig dagligtale,
mer før i tiden enn i dag» og i visse faste uttrykk – brukes synonymt med
«nederlandsk». Selvfølgelig må man vite at «nederlandsk» i dag er det
‘offisielle’ ordet, og derfor det korrekte i de fleste sammenhenger. Men som
oversetter må man også ha den ruskete bruken av «hollandsk» på sin pallett,
parat til å anvendes når anledningen byr seg.
— Det kan kanskje se ut som om disse betraktningene i første rekke angår
skjønnlitterære oversettelser, og det kan gidt hende. Men også i
faglitterære oversettelser vil man oppleve at registrene skifter, alt etter
som hvor sentralt de ulike emnene står i forhold til hovedtemaet. Det
gjelder å lytte godt etter der også, slik at ordene får riktig kulør alt
etter det til enhver tid gjeldende presisjons- og ambisjonsnivået i teksten.
Knut Johansen