Eva Storsveen skrev:
«>[sitat fra et innlegg fra meg:] — Det kan kanskje se ut som om disse betraktningene i første rekke angår
> skjønnlitterære oversettelser, og det kan gidt hende. Men også i faglitterære
> oversettelser vil man oppleve at registrene skifter, alt etter som hvor
> sentralt de ulike emnene står i forhold til hovedtemaet. Det gjelder å lytte
> godt etter der også, slik at ordene får riktig kulør alt etter det til enhver
> tid gjeldende presisjons- og ambisjonsnivået i teksten.
Selv er jeg bare en enkel fagoversetter. Det Knut sier er utvilsomt riktig,
men det aktuelle eksempelet — nellikspiker — virker mildest talt søkt!»
Svar: Jeg kan ikke se noe søkt ved min bruk av nellikspiker i angjeldende matepistel – ordet er i helt alminnelig bruk i dagligtalen, og jeg ser det stadig vekk i diverse brosjyrer fra Opplysningskontoret for kjøtt og i oppskrifter på nettet og i ukebladene. — Men det kan godt være at måten jeg drøftet saken på, var noe vidløftig og kanskje grensende til det pontifiserende. Det beklager jeg i så fall.
Uansett er jeg glad for at jeg i sin tid valgte «nellikspiker» og ikke «kryddernellik» i følgende dialog (James Kelman: Misnøye), som utspiller seg i følgende register: en gjeng lærere tar seg noen øl (kanskje for mange) på puben i lunsjpausen en fredag:
«Skeptiker for helsike, sa Pat. Folk vil bare helst vite hva som er sant og hva som ikke er sant. Hva faen er gæernt med det? Herregud, fortell meg det?
Desmond svarte ikke.
Vil du ha et par nellikspiker? sa Norman. Han hadde alt tatt en liten papirpose fram fra innerlomma si, og han ga Pat et par stykker. Pat tok imot dem og la begge to under tunga:
Jeg har bare tatt én halvliter, sa han.»
For øvrig kan jeg melde at jeg selv lenge har lidd under en aversjon mot ordformen «purreløk», og gjentatte ganger sagt til meg selv og andre: Det heter ikke purreløk, det heter purre! — Men oppslag i Bokmålsordboka viser at ordformen er helt kurant. — Jeg kommer neppe til å bruke ordet for det, og jeg kan heller ikke se at det i noen sammenhenger kan gi noen stilistisk gevinst (skjønt hvem vet). Men min aversjon har i hvert fall vist seg uberettiget. (Antagelig oppsto den på den tiden jeg bodde i Danmark og ble bevisst om at danskene skiller mellom «porre» = «purre» på den ene siden og «purløg» = «gressløk» på den andre, hvilket jo er saken uvedkommende.)
Knut Johansen
Knut Johansen