Det er åpenbart gutta som vet best – og mest – her, så jeg bøyer meg for
overmakta.
Med observatørspråklig (gudskjelov!) hilsen
Tone
—– Original Message —–
From: «Torstein B Høverstad»
To:
Sent: Thursday, January 31, 2002 6:50 PM
Subject: Re: DEBATT: private hærer
> Enig med Knut, men uansett blir det synsing. Slik det er fremstilt, er jo
> ikke dette noe ‘teknisk’ uttrykk med et presist innhold; det er omtrentlig
> og sleivete dagligtale. Det lyder for meg som det helt riktige om noen
> omtaler en rødneset oberst-pensjonist med et sinnssvakt, konservativt lys
i
> øyet som om «han har sin egen private hær», ut fra en implisitt antakelse
om
> samme obersts tankebaner etter endt karriere i den offisielle hæren. Det
kan
> være annerledes hvis synsvinkelen er oberstens egen, men også da er det
> samme uttrykket fullt mulig, da ut fra en form for barsk (soldat-)humor
hos
> obersten selv. Den tredje muligheten er at referansen finnes i halvformell
> omtale, f.eks. avisoppslag el.l., men også da har uttrykket ‘private
hærer’
> vært ofte brukt. «Milits, borgervern» og andre slike uttrykk oppfatter jeg
> som for for presist og nøytralt observatørspråk til at det virker
troverdig
> at noen med noe emosjonelt forhold til fenomenet — for eller imot —
ville
> bruke det. Konteksten avgjør.
>
> Torstein BH
>
> —– Original Message —–
> From: «Knut Johansen»
> To:
> Sent: Wednesday, January 30, 2002 1:59 PM
> Subject: DEBATT: private hærer
>
>
> Tone Formo skrev:
>
> «med «hær» synes jeg straks jeg ser for meg mye større grupper, uten at
jeg
> har gått inn på nettsider og lest artiklene Knut referer til.»
>
> Men saken er jo at den samme innvendingen åpenbart kan rettes mot det
> engelske ordet «armies».
>
> Spørsmålet her er vel ikke så mye hva den korrekte norske politologiske
> eller militærvitenskapelige betegnelsen måtte være for det fenomenet som
> omtales i Torils roman som «private armies». Spørsmålet er hva folkene i
> romanen sier.
>
> Konteksten er ifølge Toril denne:
>
> > > > > > Vi er fremdeles i England på 1970-tallet (1974), på en pub, der
en
> > > >person
> > > > > > snakker om gærne, pensjonerte oberster med kompiser i det
> > konservative
> > > > > > partiet, som organiserer «private armies» som skal trå til når
> folk
> > > > > mister
> > > > > > respekten for lov og rett.
>
> I den språklige atmosfæren det pustes i her, synes jeg fortsatt det må
være
> rimelig å gå direkte fra «private ARMIES» til «hemmelige HÆRER», som later
> til å være parallelle uttrykk på engelsk og norsk. — Jo gærnere de som
> snakker om dette synes disse pensjonerte oberstene er, jo større
> tilbøyelighet vil de ha til å velge et ord som får disse private militære
> avdelingene til å lyde _store_.
>
> Det er nå en gang sånn folk snakker. Slikt er en del av hverdagens
retorikk.
>
> Knut Johansen
>
>
>
>
>
>
>
>