… og pÃ¥ viddene beiter reinsdyra, og «pastar» betyr nettop «Ã¥ beite» pÃ¥
portug. Trolig «pastare» pÃ¥ it. Kanskje finner du ogsÃ¥ en og annen hjort,
altsÃ¥ en «veado» (sic), som pÃ¥ bras. port. er en noe nedsettende betegnelse
pÃ¥ en feminin homofil mann, tilsvarende no. «soper». Italienere har tydeligvis
tatt et skritt, for ikke å si snitt, videre hvis de bruker det om
transseksuelle o.l. Bård K. på wap.
>===== Original Message From Jon Rognlien
>Selv fra et asarkofagt synspunkt er dette interessant.
>
>Jeg ville nok ikke ha gitt dimensjonene forrang, slik Knut gjør, på
>bekostning av stekt/kokt-aksen. Disse små kjøttkakene, keftedes på
>gresk, ja, er i grunnen mest beslektet med våre kjøttkaker, om de nå
>enn er styrket med krydder (standard italiensk oppskrift: kjøttdeig +
>egg + brødsmuler + hvitløk + parmesan + persille, rullet smått (2-3
>cm i diameter), stekt i mye olje).
>»Kjøttboller» blir for meg uvegerlig assosiert til de hermetiske (var
>det ikke firkanta bokser?), blekgrå medisterkulene man kunne finne i
>en tomatsuppe på sekstitallet.
>
>Jeg ville rent instinktivt ha prøvd meg med «små-kjøttkaker». (Men
>var dette noensinne et spørsmål?)
>
>Når det gjelder maccheroni og spaghetti, såvel etymologisk som
>applisert, er det et langt lerret å bleke. Jeg leser på en schwær bok
>om emnet for tida. Interessant for oss språkfolk tør det uansett være
>at det nærmeste man kommer «kaudervelsk» på italiensk, er
>»maccheronico».
>
>(jada, italianister, jeg vet at det der var en tilsnikelse, men
>likevel, helt på jordet var det ikke)
>
>[Men til saken – «maccheroni» er egentlig det samme som vi mener når
>vi nå sier «pasta». Spaghetti – som egentlig betyr «små-hyssing» – er
>en form for maccheroni. «Pasta» betyr derimot «deig». Og
>hannkjønnsformen, «pasto», betyr måltid. «Antipasto» blir det man
>spiser før det egentlige måltidet – ja, rett og slett forrett. Men
>som den skarpe leser vil ha ant allerede – her farer vi ut på
>viddene.]
>
>jon
>
>>Eva Storsveen skrev som kommentar til min bemerkning:
>>
>>> Svenske «köttbullar» skiller seg fra norske «kjøttboller» ved at de første
>>> prototypisk er stekt, mens de andre prototypisk er kokt.
>>
>>»Dessverre, de norske kjøttbollene er nok også stekt, men ikke gjennomstekt.
>>Man steker dem i panne for å få fin farge, skorpe og smak, og så koker man
>>dem etterpå ferdig i sjyen.»
>>
>>Det kan jeg godt tenke meg at man kan gjøre, og det er i så fall et
>>meget godt argument for å bruke betegenselen «kjøttboller» også for
>>Per Qvales svenske köttbullar. — Men tenker man på kjøttboller av
>>det slaget man har i supper, også, men ikke bare soddboller, og
>>ellers konfererer standarkokebøker som Aschehougs Store og
>>Schønberg-Erken, finner man at norske kjøttboller vanligvis, eller
>>som jeg skrev: prototypisk, kokes, eller snarere trekker i nesten
>>kokende lettsaltet vann, kraft eller (tomat)saus.
>>
>>Av Per Qvales innlegg forstår jeg at det kan betraktes som et utslag
>>av dårlig smak å omtale utenlandske boller fremstilt av kjøttfarse
>>som kjøttboller. Det får være som det vil. I alminnelige
>>oversettelser av tekster i jevn stil, uten spesielle kulinariske
>>pretensjoner, mener jeg fortsatt at det svært ofte vil virke påtatt,
>>ja kanskje til og med maniert, å la de utenlandske betegnelsene stå
>>- f.eks. sv. köttbullar eller it. polpette el. polpettine. (Nå kan
>>jo ikke jeg it., men skal man tro Ullelands It.-No. Ordbok, _betyr_
>>»polpetta» kjøttboller el. karbonader. Det siste kan man sikkert
>>strides om; det er mange andre gode ord for kaker av stekt
>>kjøttfarse, men før man velger norsk ord her, må man nesten ha sett
>>saken.)
>>
>>Ut fra denne betraktning kan man så ty til de utenlandske ordene
>>dersom konteksten tydelig krever et høyere presisjons- eller
>>pretensjonsnivå, hvilket medfører at _meningen_ blir en noe annen.
>>
>>Mitt poeng er at det konkrete norske ordet «kjøttbolle» er romslig
>>og tøyelig nok semantisk sett til at det kan bære en noe utvidet
>>betydning i en hverdagslig sammenheng. — Andre ord kan godt være
>>mindre tøyelige, fordi deler av det betydningsrommet man kanskje
>>kunne tro at de kunne dekke, faktisk er dekket av andre,
>>innarbeidede ord. Dansk «hakkebøf» f.eks. er allerede innarbeidet
>>både i det norske kjøkken og det norske språk som «hakkebiff» og
>>dekkes derfor selvfølgelig hverken av «kjøttkake» eller «karbonade»,
>>heller ikke i en hverdagslig sammenheng.
>>
>>Da spaghetti var forholdsvis nytt i det norske kjøkken, kunne man se
>>det omtalt som «makaroni» i noen kokebøker. Det går selvfølgelig
>>ikke nå lenger. De to ordene fyller nå hvert sitt betydningsrom.
>>
>>God helg,
>>
>>Knut Johansen