Langsomt oppvåknende fra Mary Wollstonecraft har jeg slått opp
Kunnskapsforlagets Håndbok i norsk – som stort sett står uåpnet, den er
håpløs å finne frem i.
Den oppgir: hat til/mot
grense mot (Sverige)
Selv har jeg om svenskegrensen aldri sagt annet enn grensen ’til’ Sverige.
I Tommys tilfelle ville jeg holdt på hatet ‘mot’, om ikke annet så for å
unngå ’til’ på begge sider av ‘hannkjønnet’.
Ellers er jeg enig med Kristian, vi bør tenke oss om flere ganger når det
gjelder preposisjoner. Jeg har sett sånt som ‘John’s murder’ fra en
engelskspråklig krimbok bli til ‘Johns drap’ på norsk. Lyder ikke det litt
pussig?
Hilsen Toril
———-
> Fra: Kristian Østberg
> Til: O-ringen
> Emne: DEBATT – bruk av ‘mot’
> Dato: 11. desember 2002 14:34
>
> I et innlegg siterer TW fra sin oversettelse:
>
> «Som får ethvert hat mot hannkjønnet til å vokse. Hatet mot Johannes.»
>
> Her ville jeg ha skrevet ‘hatet til’ og får støtte av Riksmålsordboken.
> På den annen side ser det ut til at preposisjonen ‘mot’ brer seg utover
> sitt tidligere bruksområde i ganske stor grad, enten det skyldes svensk
> (som jeg alltid har trodd) eller engelsk påvirkning (som jeg har sett
> andre hevde). Personlig har jeg reagert på bl.a. (med min oppfatning i
> parentes):
>
> angrepet mot (angrepet på)
> voldtekten mot (voldtekten av)
> ranet mot (ranet av)
> grensen mot (grensen til)
>
> Er dette bare 1) min personlige idiosynkrasi, b) en nederlagsdømt kamp
> mot en helt normal utvikling i språket eller 3) helt feil?
>
> Parallelt med denne utviklingen mener jeg å merket en tendens til ikke å
> bruke ‘mot’ på steder der jeg synes det hører hjemme. Dessverre har jeg
> ikke fått notert noe eksempel, men det dukker nok opp.
>
> Min overfølsomhet for denne bruken av ‘mot’ skriver seg fra en gang jeg
> oversatte en svensk spenningsroman hvor personene stadig var i ferd med
> å ‘gå mot’ hverandre uten at de hadde til hensikt å gjøre kort prosess
> med den andre, de ville bare komme litt nærmere, altså ‘gå bort til’.
> Dette gjorde meg ekstra, for ikke å si overdrevent, aktpågiven overfor
> denne svesismen som jeg den gang slet en del med å unngå; det er jo så
> lett å skrive ‘mot’ når det er det som står i originalteksten.
>
> Kristian
>
>
>