At 00:01 30.12.2001 +0100, Jon Rognlien wrote:
>Her ble det mange flotte avklaringer – hvem sier lediggang ikke fører til
>godt?
>La meg bare tilføye (for the record, as if anyone ever checks it out –
>where’s KJ, by the way?) at Hege opprinnelig nøyde seg med å benevne «Los
>reyes» – en grei nok benevning/forkortning, men sjelden på italiensk, tror jeg.
>At «mag»-ordet beskrives som gresk i ordbøker her til lands, betyr ikke at
>det ikke finnes på persisk. Det er en forbindelse i tidlig gresk/persisk
>tid, før de tidligere nevnte perserkrigene – og jeg mener det er noe med
>Sokrates og «mag»-anklager, eller er det tidligere? Her strekker ikke
>oppslagsverkene mine til – og derfor håpet jeg at noen skulle bite på
>agnet og diske opp med litt hardcore filologi.
Du har selvsagt rett i at ordet er av persisk opphav. Eneste grunnen til at
det havner i gresk selskap, er at kånteksten er NT, som jo er på gresk.
Magerne var visstnok en prestekaste, muligens arvelig sådan, og muligens
opprinnelig en egen stamme, blant de gamle perserne. Muligens opprinnelig i
konkurranse med Zarathustras lære, men siden som en del av en omforent
persisk religion. Som du ser, er det flere «muligens», jo lengre bakover i
den dunkle fortiden vi våger oss.
Og la meg si det med det samme, Jon: Din hang til hardcore kan føre deg
lukt i fordervelse! Jeg har hørt om uskyldige unge menn tidligere som bare
skulle prøve litt filologi til festbruk, men så ble de hekta og måtte bare
ha mer og mer. De ble lettvinte ofre for filologipusherne på gata («Psssst!
Shkarre værra en fersk studie av fonetiske særdrag i dialektene i det
nordvestlige Mongolia?»), og før de selv visste ordet av det, ble de revet
inn i dyptpløyende studier både i gammelgresk syntaks og i
transformasjonell generativ grammatikk, og de endte som
hardcorefilologijunkies hinsides all helbredelse!
Vend om, vend om, mens der ennå er tid!
Kåre A. Lie
alberlie@online.no
http://alberlie.home.online.no