Takk for oppklaringen, Knut, den gjorde meg absolutt litt klokere, og – for
all del – jeg mente jo ikke at det ikke var NOE begripelig og avklarende i
det du skrev i det første innlegget, men konklusjonen din er jeg fortsatt
uenig i.
Du skriver: Jeg kan se for meg at ‘skjødesløst omdømme’ (svakt utviklet
dømmekraft, altså) kan gi inntrykk av ydmykhet, men jeg har problemer med å
se at ‘likegyldighet overfor andres meninger’ el.l. skal gjøre det.» Men
poenget er jo nettopp at «nothing is more deceitful», altså at det ikke
finnes noe mer bedragersk enn tilsynelatende ydmykhet. Det står jo slett
ikke at «carelessness og opinion» og «indirect boast» GIR INNTRYKK av
ydmykhet, det står at falsk ydmykhet tilslører slettere personlige
egenskaper som ufølsomhet for andres meninger og hang til skryt. Slik jeg
leser det, da. Men at Merete er den som har skoen på og – i motsetning til
undertegnede – faktisk har lest Pride and Prejudice og følgelig vet noe om
figurenes personlighetstrekk, ja det er jeg helt enig i.
I all ydmykhet
Bård K
At 18:34 10.10.2002 +0200, Knut Johansen wrote:
>Bård Kranstad til undertegnede:
>
>»Kall meg tett i pappen, men dette skjønner jeg ikke stort av. Og uten
>ytterligere forklaring konkluderer du med at «Den som ‘bedømmer’ her, er
>den samme som den som er (fremstiller seg som) ydmyk.»»
>
>Beklager, jeg er p.t.tatt av en grammatikkbølge og kom dessverre til å la
>den skylle inn over O-ringen. Enig med Bård i at innlegget mitt ikke var
>preget av lysende klarhet, men tvertimot tynget av overdrevent mye
>grammatikksnakk. Men noe begripelig og avklarende tror jeg nok det sto her
>og der.
>
>Merete Alfsens sekvens er nå i alle fall slik:
>
>| «Nothing is more deceitful,» said Darcy, «than the appearance of
>| humility. It is often only _carelessness of opinion_, and sometimes an
>| indirect boast.»
>
>Jeg leser den slik: «the appearance of humility» har en underforstått
>aktør, nemlig _den_ som gir inntrykk av å være ydmyk. Den samme aktøren er
>også underforstått i «an indirect boast», som _den_ som skryter
>forblommet. — Dette får meg til å formode at samme aktør er inne i bildet
>i «carelessness of opinion». Jeg leser så «opinion» i betydning 2 hos
>Svenkerud (Cappelens store Eng.-No.): bedømmelse; skjønn, vurdering,
>mening – og prøver med oversettelsen «omdømme» > «skjødesløst omdømme».
>
>Men jeg ser jo nå at dette kan være en feillesning. Det kan hende at
>»opinion» snarere betyr «folkemeningen» eller noe i den dur, og at
>uttrykket skal oversettes med «likegyldighet overfor folkemeningen/andres
>mening(er)» el.l. – Det er ikke noe i veien for det grammatisk sett;
>innholdet i ordet «carelessness» knytter fortsatt an til samme person som
>den underforståtte aktøren i resten av sekvensen.
>
>Likevel kan jeg ikke fri meg for å synes at min tolkning umiddelbart gir
>mest mening. Jeg kan se for meg at ‘skjødesløst omdømme’ (svakt utviklet
>dømmekraft, altså) kan gi inntrykk av ydmykhet, men jeg har problemer med
>å se at ‘likegyldighet overfor andres meninger’ el.l. skal gjøre det.
>
>Men dette finner nok Merete ut av det, som den som kjenner hvor skoen trykker.
>
>Knut Johansen
>
>
>
>—– Original Message —–
>From: «Bård Kranstad»
>To:
>Sent: Thursday, October 10, 2002 4:53 PM
>Subject: Re: Dagens Austen
>
>
>
> >Knut Johansen skrev bl.a.:
> >
> >
> >Den som ‘bedømmer’ her, er den samme som den som er (fremstiller seg som)
> >ydmyk.
>
>
>Grammatikk kan være et vidunderlig vakkert redskap, men av og til er det
>lov å bruke etymologien også. Ordet «opinion», som opprinnelig kommer fra
>latin «opinari» «tenke, mene», beslektet med verbet optare – å velge -, er
>trolig kommet inn i såvel norsk som engelsk fra det franske «opinion
>publique», altså «folkemeningen», «den offentlige mening» «den allmenne
>oppfatning» o.l. På norsk har denne betydningen blitt stående, mens man på
>engelsk har bevart mer av den opprinnelige latinske betydningen av ordet,
>slik at man også kan ha personlige «opinioner» » Det mange andre faste
>uttrykk med «… of opinion» på engelsk, så som «matter of opinion»,
>»difference of opinion», «question og opinion» etc. Felles for disse er så
>vidt jeg kan forstå at disse «nominaliseringene» ikke kan stå til noe
>personlig, agerende subjekt, eller tar jeg feil, Knut?
>
>Du skriver: «‘Whose opinion?’ Bak dette spørsmålet skjuler det seg et meget
>interessant grammatisk faktum: Visse typer substantiver – en gruppe blant
>dem som kalles nominaliseringer – tar SUBJEKT: en bestemt aktør _foretar
>seg_ den verbalhandlingen som ligger i substantivet.Den verbalhandlingen
>som ligger til grunn for «opinion», tilhører den familien av
>verbalbetydninger som rommes i ‘mene’, nærmere bestemt kanskje ‘bedømme’,
>’dømme om’, ‘skjønne’ (som i «skjønn» (subst.)).»
>
>Kall meg tett i pappen, men dette skjønner jeg ikke stort av. Og uten
>ytterligere forklaring konkluderer du med at «Den som ‘bedømmer’ her, er
>den samme som den som er (fremstiller seg som) ydmyk.»
>
>Selv kan jeg ikke se at det lar seg gjøre å komme fram til hvem som
>mener/bedømmer utelukkende på grunnlag av grammatisk analyse, men
>magefølelsen og – til en viss grad – etymologien sier meg at det er JEF som
>har rett, altså at vedkommende stiller seg likegyldig til hva andre måtte
>mene. «Carelessness of opinion» er ikke et idiomatisk uttrykk på engelsk –
>et Google-søk ga over 90 tilslag på «carelessness of opinion», men samtlige
>viste til sitatet Merete sliter med. Kanskje kunne man kanskje tenke seg å
>konstruere et ord på norsk som er tvetydig, eller rettere sagt ikke sier
>noe om hvem det er som mener.
>
>Et slikt ord kunne kanskje være «meningsforsorenhet». Problemet med det er
>naturligvis at det ubegripelig for opinionen.
>
>Bård K