Bjørn Herrman skriver:
«Sorry,
ikke meningen å plage ringen med melbollene (dumplings). Jeg tror jeg
lot meg føre på avveier av alle våre tidligere diskusjoner om dim sum
o.l.
Beklager nok en gang!»
— Unnskyld, men jeg forstår ikke beklagelsen. Spørsmålet gjaldt en forekomst av ordet «dumplings» – et kulinarisk ord med et forskrekkelig vidt (og skjevt!) betydningsrom – i Melvilles «Moby Dick». Jeg har sjekket hele konteksten, gjengitt nedenfor.
Det vi har å gå etter, er at «dumplings» her etter alt å dømme blir servert SAMMEN MED kjøtt og poteter, og som en del av en og samme rett.
Dermed slipper vi å tenke «dumplings» i retning av kaker (f.eks. deig med eplebiter i, stekt i smult eller i et spesielt jern = munker, berlinerboller etc.)
Hva sitter vi igjen med? Neppe «melboller» (selv om det er en teoretisk mulig referanse) – fordi no. «melboller» er knyttet til SUPPE (samt SODD), og det finnes ingen språklige signaler som går i retning av suppe her.
Hvis noe serveres sammen med kjøtt og poteter, er det sannsynligvis noe i retning av det som i Tyskland/Mellom-Europa kalles «knödel», som igjen kan være to ting: Enten
eller
De spisse klammene rundt ordet
Her må oversetteren gå pragmatisk fram. Forfatteren utdyper ikke saken, «dumplings» er temmelig tilfeldig – eller skal vi si _flyktig_ – i teksten, vi får ikke vite noe mer om saken. Forfatteren er død, han kan ikke spørres. Det finnes sikkert kulinariske historikere som kan spørres, men hvor finnes de? Og kan de norsk? — Det mest naturlige er vel da å velge å gå inn i den delen (den presumptive delen: se resonnementet ovenfor) av det engelske ordets betydningsrom som har et greit og forholdsvis velkjent norsk navn.
Her blir det betydning (2). Løsning: «kumle», «kompe», «raspeball».
— Dette spise er det noen som elsker, mens andre kanskje vil betakke seg. Dermed vil valget av norsk ord i oversettelsen også sannsynliggjøre den forundring som i teksten knyttes til personens inderlige begeistring over å få servert – «dumplings».
Selvfølgelig er det en risiko for at «dumplings» egentlig står for noe annet – at man på vertshus av den typen Melville skildrer faktisk serverte noe i retning av
Knut Johansen
Her er Melvilles tekst:
At last some four or five of us were summoned to our
meal in an adjoining room. It was cold as Iceland -no fire at all -the
landlord said he couldn’t afford it. Nothing but two dismal tallow
candles, each in a winding sheet. We were fain to button up our monkey
jackets, and hold to our lips cups of scalding tea with our half frozen
fingers. But the fare was of the most substantial kind -not only meat and
potatoes, but *dumplings*; good heavens! *dumplings* for supper! One young
fellow in a green box coat, addressed himself to these *dumplings* in a most
direful manner. My boy, said the landlord, you’ll have the nightmare to a
dead sartainty. Landlord, I whispered, that aint the harpooneer, is it?
Oh, no, said he, looking a sort of diabolically funny, the harpooneer is a
dark complexioned chap. He never eats *dumplings*, he don’t-he eats nothing
but steaks, and likes ’em rare