Hei,
jeg bor i Drammen, og er oppvokst i Hokksund. «Muttra» er en helt gangbar
måte å omtale mora si på. Jeg har hørt det mange ganger.
Jeg tror, som dere var inne på, at det i utgangspunktet har noe med kjønn og
a-endinger i dialekt å gjøre – at det virker «fisefint» å ha en
hankjønnsending på et ord som omtaler et hunkjønn jeg vil derfor tro
denne formen er vanlig i de fleste breie østlandsdialekter.
Dorthe
on 15.11.02 13:16, Herbert Svenkerud at h-svenke@online.no wrote:
Beklager lang lunte, men kom plutselig til å tenke på en diskusjon jeg en
gang hadde med min svigersønn som omtalte sitt moderlige opphav som
mutt(e)ra. Det var en form jeg for min del aldri hadde hørt før (og heller
ikke siden, av andre enn ham), men han påsto at det var vanlig der han kom
fra, nemlig Svelvik. Det måtte jeg jo bare akseptere; man lærer så lenge man
lever, men om noen av ringerne kan gi sitt besyv med, var det fint. (Vi var
selvsagt innom den mulighet at a-en skyldtes moderns kjønn, noe han for sin
del forkastet, idet han mente muttera var rent dialektalt).
Kommentarer?
🙂 Hilsen Herbert (som våkner iblant)