Kåre A. Lie foretrekker «jeg ankom Oslo i går», altså uten «til». Det synes jeg så absolutt han bør ha lov til, men det er likevel verd å merke seg at «til» MÅ inn straks det kommer et ledd mellom verbet og stedet:
Jeg ankom med fly/buss/bil/Kiel-ferja _til_ Oslo i går.
Det ankommer fire gjester _til_ hotellet i dag.
Hvis vi setter stedet frøst i setningen, er vel «til» også nødvendig:
Det så farlig ut ved Færder, men [til Larkollen]/[?Larkollen] ankom de likevel i god behold.
Knut Johansen
—– Original Message —–
From: «Kåre A. Lie»
To:
Sent: Tuesday, February 11, 2003 10:00 PM
Subject: Re: Ankomme (til)
At 21:29 11.02.2003 +0100, Kristian Østberg wrote:
> Har vi ikke her en parallell til en gammel favoritt av meg, nemlig
> ’tilføye’. Jeg hadde alltid skrevet ’tilføye til’ helt til jeg ble rettet
> av en slags vasker. En stund var jeg ganske lydig, men så kom det et
> tilfelle der det var et poeng med hva som skulle tilføyes til hva. Fra da
> av har jeg stort sett skrevet ’tilføye til’ der jeg synes det passer. På
> den annen side skriver jeg også gjerne at ‘jeg ankom Oslo i går’.
Jeg har med interesse fulgt ankomme-diskusjonen, og ser med forundring at
smør-på-flesk-løsningen visstnok regnes som mest gangbar.
Det får nå være som det vil. For mitt språkøre er det eneste vettuge å si
enten at «jeg ankom Oslo i går», eller «jeg kom til Oslo i går». Jeg har
ikke hatt noen fight med noen språkvasker om akkurat dette ennå, men
begynner nesten å glede meg. For hver ny bokside jeg oversetter, speider
jeg nå med håp i blikket etter en anledning til å bruke dette uttrykket.
mvh
Kåre A. Lie
alberlie@online.no
http://alberlie.home.online.no