Et tillegg til mitt siste inserat om aksenter:
Jeg slo opp i Nudansk Ordbog for å se hvordan normeringen er i dansk. I pkt. 1.3 under «Retskrivningsregler» heter det:
1.3. Accenttegn (accent aigu): Accenttegn kan bruges til angivelse af tryk i ord, der ender på trykstærk -e, og i visse ord på trykstærk -er (som ellers falder sammen med andre ord), fx _allé_ el. _alle_, _puré_ el. _pure_ og _mortér_ el. _morter_. I øvrigt kan accenttegn generelt bruges som trykangivelse for at undgå misforståelse under læsningen, almindeligst i ordene _en, et_ og _der_, fx der var ét æble tilbage; dér går en soldat; han fór op på loftet.
Dette høres fornuftig ut, ikke sant?
Norsk språkråds regler er altså annerledes: Akutt aksent tillates (som valgmulighet) bare ved ord som ender på trykksterk e, samt i tallordet én (og éi). Noen generell regel om at akutt aksent kan brukes «for å unngå misforståelse under lesningen», finnes ikke.
Bokmålsordboka angir da også stavemåten «morter» både for «I morter» (knuse kavring i en morter) og «II morte.r» (kasteskyts med kort løp), selv om det siste ordet har trykk på siste stavelse (prikk under e-en).
Men Guttu: Norsk ordbok har to ulike skrivemåter: «morter» og «mortér», hvilket tyder på at redaksjonens normerning ligger litt nærmere den danske.
Det samme gjør følgende bemerkning i Veiledning, pkt. 2.8 – foran i boka: «Oppslagsordene i Norsk Illustrert Ordbok står med aksent når de skal eller kan ha det ifølge ofisielle regler og anbefalinger. Språkbrukeren må ha en viss frihet til å bruke aksenttegn for å unngå feillesning. Tror man at f.eks. *graverjern* eller *premiere* blir feillest, må man kunne skrive *gravérjern* og *première*.»
Stikkordet her er «unngå feillesning», som jeg tolker som: lest som et annet, _likt_ stavet ord (homograf), slik som ved «I morter» og «II mortér». Noen åpning for å stave «mesen» med akutt aksent over -e- tror jeg ikke dette er, siden feillesning (forveksling med homograf) ikke er aktuelt her. På den annen side må vi vel anta at Norsk ordbok åpner for muligheten til å skrive «kontrollér!» og «parér!», som Bård Eskeland etterlyste her om dagen.
Nok en gang hurra for Guttu, altså.
(Nå er det ikke akkurat noen fare for feillesning av denne typen ved ord som «kafé, trofé, diskré» heller, men i ord på trykksterk -e er aksentskrivning åpenbart innarbeidet på generelt grunnlag, selv om det her er valgfrihet på norsk også – med eller uten aksent, ettersom man vil.)
Knut Johansen
—– Original Message —–
From: «Knut Johansen»
To:
Sent: Thursday, February 13, 2003 6:44 PM
Subject: Re: AKSENTER Takk og nytt spørsmål MESEN
Kirsti Øvergaard:
«Takk for rask bekreftelse på at det er tillatt å beholde aksentene i
flertall. Jeg liker ikke å sløyfe dem.
Mesen (velgjører) later til å mangle aksent, slik jeg helst vil ha. Har
noen en forklaring på det? Det har kanskje å gjøre med ordets opphav?»
Her er linken til det Norsk Språkråd har å melde om bruken av aksenttegn på siden med skriveregler m.m.:
http://www.sprakrad.no/aksent.htm
Det framgår av denne at akutt aksent, ´, bare brukes over e for å markere trykket når ordene SLUTTER på -e:
«2 Akutt aksent blir brukt i visse framandord som endar på trykksterk e, for å markere hovudtrykk. I slike tilfelle er ikkje teiknet obligatorisk.
allé, diaré, kafé, idé, entré, komité, kupé, moské, supé, trofé, diskré»
(Unntak fra denne regelen er fremmede egennavn og stedsnavn, hvor utgangsspråketsa aksentbruk beholdes på norsk: Andalucía etc.)
Ordet «mesen» _slutter_ jo ikke på e, altså null aksent:
«5 Det skal ikkje vere aksentteikn i ord som desse:
kontroller, plasser (imperativ av kontrollere og plassere), museum, finer, mesen, filet»
Forresten er det heller ikke plass i normalen til akutt aksent i preteritum av «fare», som skal skrives «for», ikke «fór».
I disse henseender skiller ikke bokmålsnormalen seg fra riksmålsnormalen.
— Nå må vi huske på at det ikke er _straffbart_ å skrive noe annet enn det normalene tilrår, især ikke for frie skribenter som oversettere (minus NRK-tekstere?). Akutt aksent i imeprativer som «kontrollér» etc. kan ofte være klargjørende for lesningen, og «fór» for preteritum av verbet «fare» kan også være praktisk.
Men å skrive «mesen» med akutt aksent over siste -e tror jeg ikke jeg vil anbefale noen, siden det vil få svært uoverskuelige konsekvenser – hva da med «kvarter», «finer», ja «kapital», «katedral», «organ» – skal man også markere trykket med aksent i de ordene?
Knut Johansen