Jeg holder på med Virginia Woolfs essay om poeten Christina Rossetti.
Virginia harsellerer over de samtidige kritikernes behandling av damens
verk, og i den forbindelse siterer hun en professor Saintsbury som med
sin «vast learning» presterer følgende om Rossettis diktsamling
(syklus?) _Goblin Market_:
«The metre of the principal poem [«Goblin Market»] may be best described
as a dedoggerelized Skeltonic, with the gathered music of the various
metrical progress since Spenser, utilised in the place of the wooden
rattling of the followers of Chaucer. There may be discerned in it the
same inclination towards line irregularity which has broken out, at
different times, in the Pindaric of the late seventeenth and earlier
eighteenth centuries, and in the rhymelessness of Sayers earlier and of
Mr. Arnold later.»
Jeg har da skrevet noe, som man tenkte etter skoleprøver i gamle dager.
Jeg hitsetter det også, siden man er blant venner. Men jeg lurer på om
dere som har peiling på vers, Knut, Torstein, Morten, Bjørn og sikkert
mange andre, har noe å si i sakens anledning? For eksempel om
«maskevers», som jeg finner hos Herbert. Men vet jeg hva maskevers er?
Nei. Jeg er ikke så veldig ute etter å lære det heller — men kan det
brukes her? Og det er ikke det eneste problemet, som dere kanskje aner.
Snakk om namedropping!
*et avrimet maskevers, med sammenrasket musikk fra ymse sider ved den
metriske utvikling siden Spenser som hun nyttiggjør seg i stedet for den
stive skramlingen til Chaucers etterfølgere. I diktet kan skjelnes den
samme tendensen til uregelmessige linjer som har brutt ut til ulike
tider, i det tidlige sekstenhundretalls og tidlige syttenhundretalls
pindariske vers, og i først Sayers og siden herr Arnolds rimløshet.
Dette er absolutt rått, ingen grunn til å vise respekt.
Merete, prosaisk på Øvre Fagerborg