I dagens Dagskvalderet har Christopher Hals Gylseth en anmeldelse av en
thriller/underholdningsroman jeg oversatte nylig. Overskriften lyder:
«Brennende brønner av hat». Og min første reaksjon var naturlig nok: «Hva
fa… Har jeg virkelig prestert å skrive noe så idiotisk?» Men nei –
heldigvis – mot slutten av anmeldelsen kommer forklaringen: «Slik det nå
er, anstrenger forfatteren seg lite for å nå et anstendig litterært nivå.
Enkelte setninger frambringer mer smil enn grøss: «Blikket var nådeløst,
som hos et villdyr som brenner av hevntøst», og «Øynene hans var som
brønner av hat». Da blir det litt for mye brennende brønner for meg. (Min
uthevelse.) Halvveis og lettvint.» Oversettelsen nevnes forøvrig ikke i det
hele tatt, og det er helt i orden for meg, men dette er virkelig et av de
billigste retorske grep jeg har sett på lenge. Grrr! La meg nevne
avslutningsvis at jeg synes boken er riktig dårlig selv, så det at den får
dårlig kritikk, plager meg ikke i det hele tatt, men maken til «halvveis og
lettvint» argumentasjon og valg av overskrift! Nei, da heller Bergens
Tidendes «Blottet for litterære kvaliteter. En spekulativ smørje uten
antydning til kvaliteter.» Langt bedre!
Bård K
PS Turid larsen i Dagsavisen likte – til min overraskelse – boka ganske godt.