Chris Saunders – om «glenne»:
| Uten at dette har noen betydning, betyr det da at det ligner det skotske glen:
|
| a valley or hollow, chiefly one traversed by a stream or river, and
| frequently narrow and steep-sided; a mountain valley as opposed to a STRATH
| (en bred elvedal).
Falk & Torp «Etymologisk ordbok» knytter ordet «glenne» sammen med verbet «glane» (felles indoeuropeisk rot *ghlê = skinne, lyse) og sier at ordet egentlig betydde «lysning».
I engelsk-engelske ordbøker anføres gælisk og irsk «gleann» som opphav til ordet «glen».
Nå har ikke jeg noen oppslagsbøker som kan oppklare den opprinnelige betydningen av gælisk og irsk «gleann», og jeg skal ikke hengi meg til spekulasjoner om «gleann» også kan sies å gå tilbake på indoeuropeisk *ghlê. (Er det noe som innbyr til spekulasjoner, er det etymologi, men som oftest viser spekulasjoner av denne typen å være temmelig omsonst. Uten oppslag går det ikke.)
De opplysningene jeg har funnet så langt, forteller altså at det norske og det skotske ordet neppe står i noen _direkte_ slektskapsforbindelse til hverandre, men snarere er utviklet uavhengig av hverandre på hhv. nordisk, dvs.germansk, og keltisk grunn.
PS. Slenger med en bemerkning om ordet «helsikes», som ble drøftet her på ringen for noen dager siden. Det ble bl.a. sagt at ordet er mye brukt i bergrensk, og derfor neppe er noen svesisme. — Men svesisme er det, i hvert fall i den betydning at det er av svensk opphav. Dette framgår tydelig av de etymologiske opplysningene i Svenska Akademins Ordbok, se
http://g3.spraakdata.gu.se/saob/
søk på «helsike».
At ordet nå er naturalisert på norsk og dermed ikke klinger svensk, er en annen sak. Lånet er dermed sikkert ganske gammelt. Skulle jeg spekulere (Gud forby), ville jeg si at det kan ha kommet hit med svenske rallare.
Knut Johansen