1) Chris spør, apropos semester-diskusjonen:
| Men hvorfor bruker svenskene ‘semester’ for ferie – er der fordi de tar
| ferie i årets sjette måned kanskje?
Svenska Akademins Ordbok (som foreløpig dekker ord fra A til Ta-) ligger på nettet i søkbar versjon:
http://g3.spraakdata.gu.se/saob/
Her finner man opplysninger om både eldre og nyere ords betydning, bruk og etymologi.
Om «semester» opplyses det at den spesielle svenske betydningen (= ferie) stammer fra militær ordbruk, hvor ordet opprinnelig ble brukt om offiserenes mulighet til å ta seg seks måneders permisjon. — Om undervisningsterminer på universiteter og høyskoler brukes ordet semester nå bare om utenlandske forhold.
2) Eve-Marie Lund skriver om termin > trimester:
«På fransk kalles en tremånedersperiode for «trimestre», og «trimester» heter
det faktisk på norsk også, iflg bokmålsordboka.»
Nå finner jeg ikke ordet «trimester» hverken i Bokmålsordboka eller i Norsk ordbok, red. Guttu. – Men det står i Tanums Store rettskrivningsordbok, antydningsvis forklart med «fjerdingår», dvs. tre måneder. I og med at Tanum er en rettskrivningsordbok, sies det ingenting om den egentlige anvendelsen av ordet.
Ordet har imidlertid en meget begrenset anvendelse på norsk. Norsk Riksmålsordbok kan fortelle at ordet ble brukt på Medisinsk fakultet _bare_ i perioden 1946-47 (antagelig for å fremskynde produksjonen av leger etter 2. verdenskrig!)
Ellers vet jeg fra legebøker at ordet brukes av leger etc. i forbindelse med graviditet: 1., 2., 3. trimester.
Dermed ikke sagt at ordet kan få nye anvendelser, f.eks. i forbindelse med beskrivelse av utenlandske forhold. Men i forbindelse med den engelske (britiske) betegnelsen «terms», om de tre årlige undervisningsterminene i grunnskole + videregående skole, er det nok uaktuelt.
3) Tone Formo skrev:
«Takk til alle for oppklaring. Jeg gjør som katten og går rundt
trimester/semester/termin-problemet. Once a term blir tre ganger i året.»
Det tror jeg er den riktige veien å gå. Man bør nok forsøke å skrive seg rundt ordet «term» i norske overettelser i slike sammenhenger. — Hvorfor: Rett og slett fordi vi i dagligtalen ikke bruker noen spesiell betegnelse på undervisningsterminer [som er et fagord, ikke en betegnelse brukt i almenspråket] i grunnskole og videregående skole på norsk. «Skoleår» er grunnstørrelsen. Trenger vi nærmere presiseringer, anvender vi oss av ulike henvisninger til årstider som vår og høst, samt orienterinsgpunkter som «etter jul», «før/etter påske» o.l. I strengt faglige og adminstrative sammenhenger kan man sikkert se andre betegnelser brukt, men det er en annen sak.
Den termen som finnes i alminnelig bruk for undervisningsterminer, er knyttet til universiteter og høyskoler, og heter selvfølgelig «semester». Dette ordet brukes dels om reell tid: vårsemester, høstsemester, dels om hvor langt man er kommet i studiet i visse fag: første semester, annet semester.
Om utenlandske forhold, hvor universitetsåret er inndelt på andre måter, må man ty til andre betegnelser, med ulik presisjon alt etter hvilket språklig register (presisjonsnivå) det er tale om i teksten. «Termin» vil sikkert ofte være anvendelig her. (Men av grunner som er nevnt ovenfor, antagelig mindre anvendelige på lavere trinn i undervisningssystemet.)
— Alt dette er kanskje selvfølgeligheter, men poenget med inseratet er igjen å minne om det faktum at ordene i språket i og for seg ikke refererer til entiteter (gjenstander, forhold osv.) i den ytre verden, men snarere er en slags «pekere» som anvendes i en mangfoldighet av konvensjonaliserte og situasjonsbestemte språkspill, som forutsettes kjent av språkbrukerne i hvert enkelt språksamfunn (som igjen er hierakisk inndelt, jaggu er det ikke det).
Innenfor disse språkspillene ligger ordenes betydningsrom – det de «peker» på – forholdsvis fast, men disse betydningsrommene er likevel hele tiden gjenstand for forskyvninger og forandringer, alt etter som de institusjonelle forholdene språkspillene inngår i, forandres.
Spesielt innviklet (spesielt spennende!) blir dette selvfølgelig når språkspillbrikker fra et geografisk og/eller historisk definert språksamfunn skal overføres via oversettelse til lesere som befinner seg i et annet språksamfunn hvor språkspillene og betydningsrommene er ganske annerledes.
Alt i alt er det dette som er grunnlaget for at både spørsmål og svar om betydning og bruk av alskens ord og uttrykk må forankres i en kontekst for å gi mening.
Knut Johansen